19,1 impiis autem usque in novissimum sine misericordia ira supervenit
men raseriet kom over de gudløse, uten mildhet, helt til sist
praesciebat enim et futura illorum
for han kjente på forhånd framtida deres også
19,2 quoniam ipsi cum reversi essent ut se ducerent
for da de hadde kommet tilbake for å lede dem
et cum magna sollicitudine praemisissent illos
og de hadde sendt dem i forveien med stor omsorg
consequebantur illos paenitentia acti
angret de, og fulgte etter dem
19,3 adhuc enim inter manus habentes luctus
mens de fortsatt var i sorg
et deplorantes ad monumenta mortuorum
og gråt ved de dødes minnesmerker
aliam sibi adsumpserunt cogitationem inscientiae
grep de til enda en tankeløs plan
et quos rogantes proiecerunt
og de de sendte vekk med bønn
hos tamquam fugitivos persequebantur
de forfulgte de som rømlinger
19,4 ducebat enim illos ad hunc finem digna necessitas
det som førte dem til denne slutten var en passende ulykke
et horum quae acciderant memorationem amittebant
og de tapte minnet om det som hadde skjedd
ut eam quae deerat tormentis suppleret punitionem
så han kunne utfylle straffen med det som manglet i pinslene
19,5 et populus quidem tuus mirabiliter transiret
og ditt folk gå over på storartet måte
illi autem novam mortem invenirent
men de gå en ny slags død i møte
19,6 omnis enim creatura ad suum genus ab initio refigurabatur
for hele skapelsen ble formet tilbake til slaget sitt i begynnelsen
deserviens tuis praeceptis
og adlød dine bud
ut pueri tui custodirentur inlaesi
så dine barn kunne bevares uskadet
19,7 nam nubis castra eorum adumbrabat
for en sky kastet skygge på deres leir
et ex aqua quae ante erat terra arida apparuit
og fra det som før var vann kom tørt land fram
et ex mari Rubro via sine impedimento
og fra Rødehavet en vei uten hindring
et campus germinans de profundo nimio
og fra det veldige dypet en eng i blomst
19,8 per quem cum omnis natio transivit quae tegebatur tua manu
som hele folket gikk over som ble beskyttet av din hånd
videntes mirabilia monstra
mens de så merkelige vesener
19,9 tamquam equi enim depaverunt
for det var som om hester beitet
et tamquam agni exsultaverunt
og som om lam sprang de
magnificantes te Domine qui liberasti illos
mens de feiret deg, Herre, som reddet dem
19,10 memores enim erant adhuc eorum quae in incolatu illorum facta fuerant
for de husket fortsatt det som hadde skjedd under oppholdet deres
quemadmodum pro natione animalium eduxit terra muscas
hvordan han for hvert slag av dyr førte fluer opp av jorda
et pro piscibus eructavit fluvius multitudinem ranarum
og i stedet for fisker gulpet en elv opp en mengde frosker
19,11 novissime autem viderunt novam creaturam avium
til sist så de en ny form for fugl
cum abducti concupiscentia postulaverunt escas epulationis
da de ga etter for ønsket sitt og ba om festmat
19,12 in adlocutione enim desiderii ascendit illis de mari ortygometra
for mens de sa fram ønsket steg en vaktel opp av havet for dem
et vexationes peccatoribus supervenerunt
og plager rammet forbryterne
non sine illis quae ante facta erant argumentis per vim fluminum
ikke uten tegnene som var blitt til før gjennom vannmassene
iuste enim patiebantur secundum suas nequitias
de led rettferdig, i henhold til sine onde handlinger
19,13 etenim detestabiliorem inhospitalitatem instituerunt
for de hadde begynt med en avskyelig mangel på gjestmildhet
alii quidem ignotos non recipiebant advenas
det var noen som ikke tok imot ukjente som gjester
alii autem bonos hospites in servitutem accipiebant
andre mottok gode gjester i slaveri
19,14 et non solum hoc sed et alius quis respectus erit illorum
og ikke bare det, men for dem er det også et annet hensyn som vil gjelde
quoniam inviti recipiebant extraneos
for de tok imot utlendinger motvillig
19,15 qui autem cum laetitia receperunt hos qui eisdem usi erant iustitiis
men de som tok imot med glede dem, de som hadde levd under samme lover
saevissimis afflixerunt doloribus
utsatte dem for grusomme pinsler
19,16 percussi sunt autem caecitate sicut illi in foribus iusti
de ble slått med blindhet, lik de i den rettferdiges dør
cum subitaneis cooperti essent tenebris
da de ble innhyllet i plutselig mørke
unusquisque ostii sui transitum quaerebat
lette hver og en etter åpningen i sin dør
19,17 in se enim elementa dum convertuntur
for selv om elementene forvandles til seg selv
sicut in organo qualitatis sonus immutatur
slik en tones klang i et orgel endres
et omnia suum sonum custodiunt
men alt beholder sin egen klang
unde est aestimare et ex ipso certo visu
for det kan en se med selvsyn
19,18 agrestia enim in aquatica convertebantur
for det som var i åkeren ble forvandlet til å være i vann
et quaecumque erant natantia in terram transiebant
og alt som svømte gikk over på land
19,19 ignis in aqua valebat supra suam virtutem
og ild brant i vann mot sin natur
et aqua exstinguentis naturae obliviscebatur
og vannet glemte sin natur som slukker
19,20 flammae e contrario corruptibilium animalium non vexaverunt carnes coambulantium
flammene derimot, de rørte ikke kjøttet på de forgjengelige dyrene som gikk rundt
nec dissolvebant illam quae facile dissolvitur sicut glacies bonam escam
og de oppløste ikke denne gode maten, som oppløses lett som is
in omnibus enim Domine magnificasti populum tuum et honorasti
for i alt, Herre, har du feiret ditt folk og hedret det
et non despexisti in omni tempore et in omni loco adsistens eis
og du så ikke ned på dem noen gang, og overalt sto du ved dem
«EXPLICIT LIBER SAPIENTIAE SALOMONIS»
