Salomos visdom 18

18,1 sanctis autem tuis maxima erat lux
men for dine dyrebare var lyset veldig
et horum quidem vocem audiebant
og de hørte deres stemme
sed figuram non videbant
men de så ikke skikkelsen
et quia non et ipsi per eadem passi erant magnificabant
og de feiret fordi de ikke selv hadde fått samme straff

18,2 et qui ante laesi erant quoniam non laedebantur gratias agebant
og de som hadde vært skadet før framførte takk fordi de ikke ble skadet
et ut esset differentia donum petebant
og ba om at det skulle være forskjell som gave
18,3 propter quod igni ardentem columnam ducem habuerunt ignotae viae
derfor fikk de en søyle som glødet av ild som fører på den ukjente veien
et solem sine laesura boni hospitii praestitisti
og ei sol bød du på, uten skade og gjestfri
18,4 digni quidem illi carere luce et pati carcerem tenebrarum
de passet til å mangle lys og lide mørkets fengsel
qui inclusos custodiebant filios tuos
som stengte dine barn inne og holdt dem under bevoktning
per quos incipiebat incorruptum legis lumen saeculo dari
de som lovens uforgjengelige lys begynte å gis til verden gjennom
18,5 cum cogitarent iustorum occidere infantes
da de tenkte å drepe de rettferdiges barn
et uno exposito filio et liberato
og da ett barn var satt ut og berget
in traductionem illorum multitudinem filiorum abstulisti
som lærepenge, førte du vekk en mengde av deres barn
et pariter illos perdidisti in aquam validam
og lot dem dø sammen i vannmassen
18,6 illa nox ante cognita est a parentibus nostris
den natta var allerede kjent av våre forfedre
ut vere scientes quibus iuramentis crediderunt animaequiores essent
så de kunne fatte mot fordi de virkelig visste hvilke løfter de hadde trodd på
18,7 suscepta est autem a populo tuo sanitas quidem iustorum
redning for de rettferdige
iniustorum autem exterminatio
utslettelse for de urettferdige ble erkjent av ditt folk
18,8 sicut enim laesisti adversarios
for slik som du skadet motstanderne
sic et nos provocans magnificasti
oppmuntret du også og feiret oss
18,9 absconse enim sacrificabant iusti pueri bonorum
for de godes rettferdige barn ofret i hemmelighet
et iustititiae legem in concordia disposuerunt
og ordnet enstemmig rettferdighetens lov
similiter bona et mala percepturos iustos
at de rettferdige skal se både godt og ondt
patri iam decantantes laudes
mens de allerede synger hyllest til sin far
18,10 resonabat autem inconveniens inimicorum vox
men fiendenes falske stemme klang
et flebilis audiebatur planctus ploratorum infantium
og gråtende klage hørtes for spebarn som ble grått for
18,11 simili autem poena servus cum domino afflictus
en slave fikk samme straff som en herre
et popularis homo regi similia passus
og et vanlig menneske fikk det samme som en konge
18,12 similiter ergo omnes uno nomine mortis mortuos habebant innumerabiles
på samme vis hadde alle utallige døde, med én dødsdom
nec enim ad sepeliendum vivi sufficiebant
de levende strakk ikke til for å begrave
quoniam uno momento quae erat praeclarior natio illorum exterminata est
for på ett øyeblikk ble deres folk som var prektig utslettet
18,13 de omnibus enim non credentes propter veneficia
de hadde møtt alt med mistro fordi de var forgiftet
tunc cum fuit exterminium primogenitorum
den gangen utslettelsen av de førstefødte fant sted
spoponderunt populum Dei se esse
sverget de at de var Guds folk
18,14 cum enim quietum silentium contineret omnia
men da en taus ro lå over alt
et nox in suo cursu medium iter haberet
og natta var midt i sitt løp
18,15 omnipotens sermo tuus de caelo a regalibus sedibus
sprang ditt allmektige ord fram, ned fra himmelen, fra kongetronen
durus debellator in mediam exterminii terram prosilivit
som en djerv kriger midt i ødeleggelsens land
18,16 gladius acutus insimulatum imperium tuum portans
som et skarpt sverd med din uforfalskede ordre
et stans replevit omnia morte
han stanset og fylte alt med død
et usque ad caelum adtingebat stans in terra
og han nåde helt til himmelen enda han sto på jorda
18,17 tum continuo visus somniorum malorum turbaverunt illos
da skremte vonde drømmesyn dem straks
et timores supervenerunt insperati
og uventet frykt grep dem
18,18 et alius alibi proiectus semivivus
de lå halvdøde hver på sitt sted
propter quam moriebatur causam demonstrabat
og viste årsaken til at de døde
18,19 visiones enim quae illos turbaverunt haec praemonebant
for synene som skremte dem varslet om disse tingene
ne inscii quare mala patiebantur perirent
så de ikke skulle gå til grunne ukjent med hvorfor de fikk straff
18,20 tetigit autem tunc et iustos temptatio mortis
men dødsfaren gjaldt den gangen selv de rettferdige
et commotio in heremo facta est multitudinis
og i ødemarka ble det oppstand blant folk
sed non diu permansit ira
men raseriet varte ikke lenge
18,21 properans enim homo sine querella propugnavit
for et lytefritt menneske skyndte seg i forsvar
proferens servitutis suae scutum orationem
med ord som sin tjenestes skjold
et per incensum deprecationem allegans
og med røkelse framførte han en bønn
restitit irae et finem imposuit necessitati
han sto i mot raseriet og gjorde slutt på ulykken
ostendens quoniam tuus est famulus
og viste at han er din tjener
18,22 vicit autem turbas non virtute corporis nec armatura potentiae
han vant over mengdene ikke med kroppens styrke eller mektige våpen
sed verbo vexatorem subiecit
men kastet ned urostifteren med ord
iuramenta parentum et testamentum commemorans
mens han minnet om fedrenes løfter og pakten
18,23 cum enim iam acervatim cecidissent super alterutrum mortui
da de døde allerede hadde falt i hauger, den ene oppå den andre
interstetit et amputavit impetum
stanset han opp og avbrøt angrepet
et divisit illam quae ad vivos ducebat viam
og delte den veien som førte til de levende
18,24 in veste enim poderis** quam habebat totus erat orbis terrarum
for i tøyet på kappa som han bar var hele jordkloden
et parentum magnalia in quattuor ordinibus lapidum sculpta
og fedrenes storverk var formet i fire rekker med edelstein
et magnificentia tua in diademate capitis illius erat scripta
og din storhet var skrevet inn på hodet hans i et diadem
18,25 haec autem his cessit qui exterminabat et haec extimuit
og disse tingene, han som utslettet bøyde seg for dem, og fryktet dem
erat enim sola temptatio irae sufficiens
for bare å prøve raseriet var nok