15 Brudeferd til Lisboa


15 Brudeferd til Lisboa: Historia desponsationis et coronationis Friderici III. et Leonorae, Beretning om Fredrik III. og Leonoras forlovelse og kroning (1451)
Et ekteskap er planlagt mellom Fredrik III, tysk-romersk keiser, og prinsesse Leonora av Portugal. En avtale er inngått på forhånd, nå kommer keiserens utsendinger (oratores) til Lisboa for å bekrefte ekteskapet og markere med offentlig feiring. Serenissimus oversettes til tysk med erlaucht, en tittel som har vært benyttet av tyske monarker, og kan på norsk være ‘opplyst’ eller ‘strålende’. Bryllupet ble feiret i 1452. Tekstens forfatter er Nikolaus Lankmann von Falkenstein, kapellan og keiserlig diplomat (død etter 1489). 
Fredrik III (d. 1493) var blitt tysk-romersk konge i 1440 og tysk-romersk keiser i 1452. 
Det portugisiske kongeparet er kong Alfons I (d. 1481) og dronning Isabella (d. 1455). Alfons var blitt konge i 1438. De ugifte kvinnene er Leonore (d. 1467), som er bruden, og hennes søstre Katharina (d. 1463) og Johanna (d. 1475), døtre av kong Edvard og dronning Leonora. 
Beretningen har startet før vårt utdrag. Personene som «de ærverdige herrer biskoper» osv. (reverendissimi domini episcopi, linje 6) møter, er keiserens utsendinger (praedictos oratores, linje 8).

Tekst fra: Reichert, Volkert (red.) 2009. Quellen zur Geschichte des Reisens im Spätmittelalter. Darmstad: WBG, s. 14-17.

Latin
Ulixbanna est magna et notabilis civitas, maior quam Wyenna in Austria, habens in se magnum et altum montem cum fortissimo castro, ut Grez in Stiria; ibique est archiepiscopatus et collegium legum et plura monasteria. Quam civitatem Ulixes construxit ad honorem uxoris suae, quae vocabatur Banna; et est nomen compositum ex Banna et Ulixes et dicitur Ulixbanna. Haec civitas habet bonum et magnum portum maris. Altera autem die ad mandatum domini regis Portugaliae venerunt equestres, reverendissimi domini episcopi, praelati, comites, barones, milites et nobiles Christiani; deinde Saraceni cum magno comitatu iuxta ordinem deputatum et praedictae civitatis consulatus cum magno populo obviam, et praedictos oratores honorifice suscipiendo et ad civitatem Ulixbannam ad castrum in alto monte positum, ad aspectum et praesentiam serenissimi domini regis Portugaliae conducendo et praesentando. Dominus rex Portugaliae sedebat in solio suo in corona, cinctus generosis et nobilibus militibus suis, iuxta ordinem pretiose ornatis, qui cum gaudio praedictos oratores vidit et recepit et ab eis salutationes et omne bonum per modum arengae nomine serenissimi domini domini Friderici Romanorum regis etc. audivit. Qui surgens de solio suo et quemlibet oratorum per manus suas trahendo et ex compassione cum eis loquendo de valetudine et statu serenissimi domini Romanorum regis etc., et de tanta fatigia tali tempore aestivo, discrimine viarum et plura consolandoque eos et ad hospitia eis deputata ad civitatem in equis regalibus et ornamentis samadinis magnifice conducere mandavit, in eodem hospitio sic quiescendo. Serenissimus dominus rex Portugaliae convocavit suos maiores et consilium regium, et prima die mensis Augusti vocat praedictos oratores per duos doctores legum et per dominos milites ad se, et dominus rex personaliter per manus duxit eos primo ad illustrissimam dominam reginam Portugaliae, conthoralem praedicti regis, quae in eius palatio ornatissime cum suis domicellis et virginibus decorissime ornatis sedebat more suo in solio; quae surrexit et cum reverentia praedictos oratores recepit et audivit et interlocutoria cum eis habuit. Secundo dominus rex Portugaliae duxit eos ad aliud palatium ornatissime praeparatum, in quo sedebant tres sorores virgines, quae erant speciosissime ornatae, scilicet serenissima domina et virgo Leonora, Katherina, Iohanna, serenissimi domini regis Eduardi et illustrissimae dominae Leonorae reginae Portugaliae bonae memoriae filiae legitimae, quae praedictos oratores viderunt et audierunt. Tertio eodem die in palatio regio fuit chorea facta a praedictis praeclarissimis virginibus ac aliis generosis domicellis et virginibus ad haec deputatis et interlocutoria cum oratoribus hinc inde facta. 
Postea immediate post horam vespertinam fuit audientia data. Sic serenissimus dominus rex Portugaliae Alfonsus cum fratre suo infante domino Fernando et domino Henrico patruo eorum et domino marchione de Valencia de sanguine regio et archiepiscopis, comitibus, baronibus et quamplures generosi ad haec vocati audierunt legationem per oratores serenissimi Romanorum regis etc., quae erat ad concludendum et contrahendum matrimonium per verba de praesenti cum praeclarissima virgine et domina Leonora, iuxta capitula et compactata alias in Neapoli facta et conclusa, ostendentes super his mandatum plenum, maiestate imperiali roboratum et munitum.
Altera autem die fuit matrimonium (…)

Gloser
arenga, ae f hilsen
conthoralis, is f hustru
infans,ntis m infant tittel i spanske og portugisiske kongeslekter for yngre sønner og døtre
maiores adelsmenn
collegium, i n legis institutt for rettsvitenskap
Kommentar
obviam, ‘i møte’: dvs. i møte med de utsendte fra keiseren, som vi i vårt utdrag møter første gang som praedictos oratores.
suscipiendo, conducendo osv.: sI hele teksten brukes ablativ av gerundium i samme funksjon som presens partisipp. Oversett ikke som gerundium, men som presens partisipp.

Norsk 
Lisboa er en stor og viktig by, større enn Wien i Østerrike, og i midten har den et stort og høyt fjell med en sterk festning, som Graz i Steiermark; der er et erkebispesete og et juridisk fakultet og flere klostre. Denne byen bygde Odysseus til ære for sin kone, som het Banna, og navnet er satt sammen av Banna og Odysseus og lyder Lisboa. Denne byen har en god og stor skipshavn. Den ene dagen ble de, på bud fra herren kongen av Portugal, møtt av de ærverdige herrer biskoper, prelater, grever, baroner, riddere og fornemme kristne ridende til hest, deretter sarasenere med stort følge i valgt rekkefølge og den nevnte byens rådsherrer, med en stor folkemengde, og de ga de nevnte utsendinger en ærerik mottakelse og førte dem til Lisboa by til festningen på toppen av fjellet, til mottakelse og framstilling hos den strålende herre kongen av Portugal. Herren kongen av Portugal satt bekronet på sin trone, omgitt av sine adelsmenn og fornemme riddere, kostbart pyntet ifølge sin stand. Med glede tok han de nevnte utsendingene imot og hilste dem og hørte fra dem ønsker og alt godt i en hilsen fra den strålende herre herr Fredrik romernes konge osv. Han reiste seg fra sin trone, tok hver utsending i hånden og snakket omtenksomt med dem om den strålende herre romernes konges osv. liv og helse og ga dem trøst etter påkjenningen på grunn av sommerens sterke hete, tilstanden på veiene og flere ting og befalte å føre dem til byen praktfullt på kongelige hester og tepper av silke til gjestehuset som var utvalgt for dem, for å sove i det samme gjestehuset. Den strålende kongen av Portugal kalte sammen adelsmennene og det kongelige råd, og den første dagen i august kaller han de nevnte utsendingene ved to rettslærde og ved herrer riddere til seg, og herren kongen i egen person tok dem i hende og førte dem først til den lysende frue dronningen av Portugal, den nevnte kongens hustru, som satt i hans palass på tronen med sine hoffdamer og jomfruer som var svært vakkert pyntet som hun pleide; hun reiste seg og tok høflig imot de nevnte utsendingene og lyttet til dem og talte med dem. Deretter førte herren kongen av Portugal dem til et annet vakkert tilberedt palass, der satt tre ugifte søstre, som var vakkert pyntet, den strålende dame og jomfru Leonora, Katharina, Johanna, ektefødte døtre av den strålende konge Edvards og den lysende frue Leonora dronningen av Portugals, lykkelig å minnes, som tok de nevnte utsendingene imot og lyttet til dem. For det tredje ble det i kongeslottet samme dag vist en dans av de nevnte strålende unge kvinner og andre adelige hoffdamer og jomfruer utvalgt til dette, og etterpå talte de med utsendingene. 
Senere, umiddelbart etter kveldstimen, ble det gitt en audiens. Den strålende kongen av Portugal Alfons med sin bror infanten herr Fernand, og herr Henrik deres onkel, og herr markgreven av Valença, av kongelig blod, og erkebiskoper, grever, baroner og svært mange adelige som var invitert til dette hørte et bud ved den strålende romernes konges sendebud osv., som var om å inngå og bekrefte ekteskap for det nærværende muntlig med den strålende jomfru og dame Leonora, i tråd med avtalene og overenskomstene som tidligere var framforhandlet og sluttet i Napoli, og de la i den forbindelse fram en bemyndigelse bekreftet og forseglet av den keiselige majestet.
Neste dag var det bryllup (…)