Salomos visdom 11

11,1 direxit opera illorum in manibus prophetae sancti
hun rettledet det de gjorde med en hellig profets hender

11,2 iter fecerunt per deserta quae non inhabitabantur
de reiste gjennom ødemarker som ikke var bebodd
et in locis secretis fixerunt casas
og slo opp husene på ukjente steder
11,3 steterunt contra hostes
de sto mot fiender
et de inimicis se vindicaverunt
og tok hevn over uvenner
11,4 sitierunt et invocaverunt te
de var tørste og de ropte på deg
et data est illis de petra altissima aqua
og de ble gitt vann fra en høy stein
et requies sitis de lapide duro
og lindring for tørsten fra en hard klippe
11,5 per quae enim poenas passi sunt inimici illorum
med det som fiendene deres ble straffet med
11,6 per haec cum illis deesset bene cum illis actum est
med det ble det gjort godt med dem da de manglet det
11,7 nam pro fonte quidem perennis fluminis humanum sanguinem dedisti iniustis
for i stedet for en kilde med evig rennende vann ga du menneskeblod til de urettferdige
11,8 qui comminuerentur in traductione infantum occisorum
for at de skulle knuses til gjengjeld for drap på barn
dedisti illis abundantem aquam insperate
ga du dem uventet rikelig vann
11,9 ostendens per sitim quae tunc fuit
og viste med tørsten som da gjaldt
quemadmodum tuos exaltares et adversarios illorum necares
hvordan du løftet fram dine og drepte fiendene deres
11,10 cum enim tentati sunt et quidem cum misericordia disciplinam accipientes
for da de ble satt på prøve men irettesatt med mildhet
scierunt quemadmodum cum ira iudicati impii tormenta paterentur
visste de hvordan de gudløse fikk straff, for de ble dømt med raseri
11,11 hos quidem tamquam pater monens probasti
for disse ga du råd og oppmuntring som en far
illos autem tamquam durus rex interrogans condemnasti
men dem forhørte du og dømte som en hard konge
11,12 absentes enim et praesentes similiter torquebantur
for enten de var borte eller hjemme ble de pint på samme måte
11,13 duplex enim illos acceperat taedium
dobbel var sorgen som nådde dem
et gemitus cum memoria praeteritorum
og stønn i minnet om det som hadde vært
11,14 cum enim audirent per sua tormenta
for da de hørte at med deres pinsler
bene secum agi commemorati sunt Dominum
ble det gjort noe godt for andre, husket de Herren
11,15 quem enim in expositione prava proiectum deriserunt
han som de satte ut på ond måte, han de viste vekk og lo av
in finem eventus mirati sunt
han måtte de helt til slutt se opp til
non similiter iustis faciens
han gjør ikke likt som de rettferdige
11,16 pro cogitationibus autem insensatis iniquitates illorum
på grunn av uvettige planer, uretten deres
quod quidam errantes colebant mutos serpentes et bestias supervacuas
fordi flere forvillet seg og dyrket umælende slanger og simple beist
inmisisti illis multitudinem mutorum animalium in vindictam
sendte du over dem en mengde umælende dyr som hevn
11,17 ut scirent quia per quae peccat quis per haec et torquetur
så de skulle vite at det en går feil med, med det vil en også straffes
11,18 non enim impossibilis erat omnipotens manus tua
for din allmektige hånd var ikke maktesløs
quae creavit orbem terrarum ex materia invisa
den som skapte en verden av tarvelig stoff
inmittere illis multitudinem ursorum aut audaces leones
til å sende over dem en flokk bjørner eller grumme løver
11,19 aut novi generis ira plenas et ignotas bestias
eller fremmede villdyr, fulle av ukjent raseri
aut vaporem igneum spirantes
eller som pustet ilddamp
aut odorem fumi proferentes
eller bar med seg lukten av røyk
aut horrendas ab oculis scintillas emittentes
eller sendte fryktelige gnister ut av øynene
11,20 quarum non solum laesura poterat illos exterminare
de kunne utslette dem ikke bare med å påføre skade
sed et aspectus per timorem occidere
men selv å se dem kunne ta liv, gjennom frykt
11,21 sed et sine his uno spiritu occidi poterant
men selv uten dette kunne de drepes med ett pust
persecutionem passi ab ipsis factis suis
ved å bli forfulgt av sine egne handlinger
et dispersi per spiritum virtutis tuae
og spredt av din mektige pust
sed omnia mensura et numero et pondere disposuisti
men du har ordnet alt etter mål, tall og vekt
11,22 multum enim valere tibi soli superat semper
for å være mektig tilhører alltid deg alene
et virtuti brachii tui quis resistet
og hvem kan stå i mot din arms styrke
11,23 quoniam tamquam momentum staterae sic ante te est totus orbis terrarum
for foran deg er hele verden som en svingning i en vektskål
et tamquam gutta roris antelucani quae descendit in terram
og som ei dråpe dugg som går ned på jorda før dagen gryr
11,24 sed misereris omnium quoniam omnia potes
men du har omsorg for alt, siden du makter alt
et dissimulas peccata hominum propter paenitentiam
og du skjuler menneskenes feiltrinn for angerens skykd
11,25 diligis enim omnia quae sunt
for du elsker alt som er til
et nihil odisti horum quae fecisti
og du har ikke motvilje mot noe av det du har skapt
nec enim odiens aliquid constituisti
for du frambrakte ingenting motvillig
11,26 quomodo autem posset aliquid permanere nisi tu voluisses
og hvordan kunne noe vare ved, hvis ikke du hadde villet det
aut quod a te vocatum non esset conservaretur
eller noe bli bevart, som du ikke hadde kalt fram
11,27 parcis autem omnibus quoniam tua sunt Domine qui amas animas
og du sparer alle, for alle er dine, Herre, du som elsker alt som lever