12,1 bonus autem spiritus tuus est in omnibus
for din gode pust er i alle ting
12,2 propter quod hos qui exerrant partibus corripis
derfor refser du varsomt de som trår feil
et de quibus peccant admonens adloqueris
og vender deg til dem med råd om hva de gjør galt
ut relicta malitia credant in te Domine
for at de skal legge ondskapen bak seg og tro på deg, Herre
12,3 et illos enim antiquos inhabitatores sanctae tuae terrae odiens
du hadde motvilje mot de gamle innbyggerne i ditt dyrebare land
12,4 quoniam odibilia tibi opera faciebant
for de gjorde handlinger som bød deg i mot
per medicamina et sacrificia iniusta
med trylledrikker og urettferdige ofre
12,5 et filiorum necatores sine misericordia
barnemordere uten skånsel
et comestores viscerum hominum
fortærere av menneskers innvoller
devorationem et sanguinis a medio sacramento tuo
og sluk av blod fra det midterste av ditt hellige
12,6 et auctores parentes animarum inauxiliatarum
og de ansvarlige, foreldre til hjelpeløse sjeler
voluisti perdere per manus parentum nostrorum
dem ville du ødelegge dem med våre fedres hender
12,7 ut dignam perciperent peregrinationem puerorum Dei
så de kunne motta et passende bosetning av Guds tjenere
quae tibi omnium carior est terra
landet som du setter høyest av alt
12,8 sed et his tamquam hominibus pepercisti
men også disse bevarte du, for de var jo mennesker
et misisti antecessores exercitus tui vespas
og du sendte vepser som fortropp foran hæren din
ut illos paulatim exterminarent
for å utslette dem litt etter litt
12,9 non quia inpotens eras in bello subicere impios iustis
ikke fordi du ikke maktet å legge gudløse under rettferdige i krig
aut bestiis saevis aut verbo duro simul exterminare
eller utslette dem med ville dyr eller et strengt ord
12,10 sed partibus iudicans dabas locum paenitentiae
men du dømte varsomt og ga rom for anger
non ignorans quoniam nequa[m] erat generatio eorum
enda du ikke var ukjent med at slekta deres var slett
et naturalis malitia ipsorum
og ondskapen deres medfødt
et quoniam non poterat mutari cogitatio illorum in perpetuum
og fordi sinnelaget deres for evig og alltid var uforanderlig
12,11 semen enim erat maledictum ab initio
for sæden var forbannet fra begynnelsen
nec timens aliquem veniam dabas peccatis illorum
og du bar over med illgjerningene deres, ikke fordi du fryktet noen
12,12 quis enim dicet tibi quid fecisti
for hvem vil si deg hva har du gjort
aut quis stabit contra iudicium tuum
og hvem vil sette seg opp mot din dom
aut quis in conspecum tum veniet vindex iniquorum hominum
og hvem vil stå foran deg som forsvarer av lovløse mennesker
aut quis tibi inputabit si nationes perierint quas tu fecisti
og hvem vil laste deg hvis folkene som du har skapt har gått til grunne
12,13 nec enim est alius Deus quam tu cuius cura est de omnibus
for en annen Herre enn deg finnes ikke, som har tanke for alle
ut ostendas quoniam non iniuste iudicasti
slik at du må vise at du ikke har dømt urettferdig
12,14 neque rex neque tyrannus in conspectu tuo
hverken konge eller tyrann vil stå foran deg og spørre
inquirent de his quos perdidisti
etter de som du har latt gå til grunne
12,15 cum sis ergo iustus iuste omnia disponis
for du er rettferdig, og ordner alt rettferdig
ipsum quoque qui non debet puniri condemnas
at du dømmer også den som ikke fortjener å straffes
exterum aestimas a tua virtute
ser du som fremmed for din makt
12,16 virtus enim tua iustitiae initium est
for din makt er begynnelsen på din rettferdighet
et ob hoc quod omnium Dominus es
og på grunn av dette, at du er alle tings Herre
omnibus te parcere facis
gjør du at du bevarer alt
12,17 virtutem enim ostendis tu qui non crederis esse in virtute consummatus
for du viser din makt, du som kalles ufullkomment mektig
et hos qui sciunt audaciam traducis
og avslører frekkhet hos de som vet
12,18 tu autem dominator virtutis cum tranquillitate iudicas
men du er herre over makt, og du dømmer i ro
et cum magna reverentia disponis nos
og med mektig mildhet ordner du for oss
subest enim tibi cum voles posse
for du kan bruke makt når du vil
12,19 docuisti autem populum tuum per talia opera
og du har lært opp folket ditt med slike handlinger
quoniam oportet iustum esse humanum
at den rettferdige må være menneskekjær
et bonae spei fecisti filios tuos
og du har gitt barna dine god forhåpning
quoniam das locum in peccatis paenitentiae
om at når de trår feil, gir du rom for anger
12,20 si enim inimicos servorum tuorum et debitos morti
men hvis du pinte de som var dine slavers fiender og bestemt til å dø
cum tanta cruciasti adtentione et liberasti
så varsomt og ga dem fri
dans tempus et locum
og ga tid og mulighet
per quae possint mutari a malitia
til å vende seg fra det onde
12,21 cum quanta diligentia iudicasti filios tuos
hvor nøye var du da de dømte dine egne barn
quorum parentibus iuramenta et conventiones dedisti bonarum promissionum
de med foreldre du ga eder og overenskomster med gode løfter
12,22 cum ergo nobis disciplinam das
mens du gir oss lærdom
inimicos nostros multipliciter flagellas
og pisker våre fiender igjen og igjen
ut bonitatem tuam cogitemus iudicantes
så vi skal tenke på din godhet når vi dømmer
et cum de nobis iudicatur speremus misericordiam
og håpe på omsorg når det dømmes om oss
12,23 unde et illis qui in vita sua insensate et iniuste vixerunt
og derfor har du gitt store pinsler til de som har levd uvettig og urettferdig i sine liv
per haec quae coluerunt dedisti summa tormenta
på grunn av det de holdt seg til
12,24 etenim in erroris via diutius erraverunt
for i lang tid virret de på forvirrings vei
deos aestimantes haec quae in animalibus sunt supervacua
og mente de var guder, de som er avskydd blant dyr
infantium insensatorum more viventes
og levde som uvettige småbarn
12,25 propter hoc tamquam pueris insensatis iudicium in derisum dedisti
derfor ga du en dom som gjør til latter, som uvettige barn
12,26 qui autem ludibriis increpationis non correcti sunt
men de som ikke forbedret seg på grunn av spott og refs
dignum Dei iudicium experti sunt
opplevde Guds dom som passer
12,27 in his enim quae patiebantur moleste ferebant
dem de led på grunn av ergret de seg over
in quibus patientes indignabantur
dem de led for klaget de over
per haec quos putabant deos in ipsis cum exterminarentur
for dem de trodde var guder, da de ble utslettet for deres skyld
videntes illum quem olim negabant se nosse Deum verum agnoverunt
da de så ham som de før nektet å kjenne, erkjente de den sanne guden
propter quod et finis condemnationis venit super illos
og derfor kom også dommens time til dem
