13,1 vani sunt autem omnes homines quibus non subest scientia Dei
alle mennesker er tomme som mangler kunnskap om Gud
et de his quae videntur bona non potuerunt intellegere eum qui est
og ut fra de gode ting som kan ses kunne de ikke forstå han som er til
neque operibus adtendentes agnoverunt quis esset artifex
og enda de la merke til arbeidene, skjønte de ikke hvem som var kunstneren
13,2 sed aut ignem aut spiritum aut citatum aerem
men enten ild eller pust eller luft i bevegelse
aut gyrum stellarum aut nimiam aquam
eller en stjernebane eller en vannmasse
aut solem et lunam rectores orbis terrarum deos putaverunt
eller sola eller månen trodde de var guder som styrer verden
13,3 quorum si specie delectati deos putaverunt
hvis det var fordi de likte utseendet at de trodde de var guder
sciant quanto dominator eorum speciosior est
la dem få vite hvor mye mer strålende herskeren over dem er
speciei enim generator haec omnia constituit
for skaperen av skjønnhet laget alt dette
13,4 aut si virtutem et opera eorum mirati sunt
men hvis de så opp til styrken og arbeidene deres
intellegant ab illis quoniam qui haec constituit fortior est illis
la dem forstå av dem at han som laget dem er sterkere enn dem
13,5 a magnitudine enim speciei et creaturae
for av storheten i skjønnheten og skapelsen
cognoscibiliter poterit horum creator videri
kan deres skaper ses med forstanden
13,6 sed tamen adhuc in his minor est querella et hii enim fortassis errant
men fortsatt er klagemålet mot dem mildt, også de trår kanskje feil
Deum quaerentes et volentes invenire
mens de søker og ønsker å fnne Gud
13,7 etenim cum in operibus illius conversentur inquirunt
for mens de lever i hans arbeider, gransker de
et persuasum habent quoniam bona sunt quae videntur
og er overbevist om at det som kan ses er godt
13,8 iterum autem nec his debet ignosci
men igjen, heller ikke de bør tilgis
13,9 si enim tantum potuerunt scire ut possent aestimare saeculum
for hvis de har kunnet forstå så mye at de de har kunnet vurdere verden
quomodo huius Dominum non facilius invenerunt
hvordan fant de ikke dens Herre først
13,10 infelices autem et inter mortuos spes illorum est
ynkverdige, håpet deres er hos døde
qui appellaverunt deos opera manuum hominum
de som kalte arbeider av menneskehender for guder
aurum et argentum artis inventionem similitudines animalium
gull og sølv, kunstens skaperevne, bilder av dyr
aut lapidem inutilem opus manus antiquae
eller en unyttig stein, et arbeid av en hånd i gammel tid
13,11 aut si quis artifex faber de silva lignum rectum secaverit
eller hvis en kunstner har felt et rakt stykke tre i skogen
et huius docte eradat omnem corticem
og behendig raker bort all bark
et arte sua usus diligenter fabricet
og med sin dyktighet omhyggelig skaper
vas utile in conversatione vitae
et kar til bruk i det daglige livet
13,12 reliquias autem eius operis ad praeparationem escae abutatur
men restene av dette arbeidet, de bruker han til å tilberede mat
13,13 et reliquum horum quod ad nullos usus facit
og det som blir igjen av det, som ikke passer til noe formål
lignum curvum et verticibus plenum
et trestykke som er bøyd og fullt av verv
sculpat diligenter per vacuitatem suam
kan han skjære omhyggelig til når han ikke har annet å gjøre
et per scientiam artis suae figuret illud
og forme det med sin kunnskap i faget
et adsimilet illud imagini hominis
og gjøre det likt et bilde av et menneske
13,14 aut alicui ex animalibus illud comparet
eller sammenlikne det med et eller annet dyr
perliniens rubrica et rubicundum faciens fuco colorem illius
ved å stryke på med rødt og gjøre fargen på det rød med maling
et omnem maculam quae in illo est perliniens
og stryke over hver flekk som er på den
13,15 et faciat ei dignam habitationem
og lage et hus som passer for det
in pariete ponens illud confirmans ferro
med å sette det på en vegg og feste med jern
13,16 ne forte cadat prospiciens illi
og sørge for det, slik at det ikke faller ned
sciens quoniam non potest se adiuvare
for han vet at det ikke kan hjelpe seg selv
imago enim est et opus est illi adiutorio
for det er et bilde og det behøver hjelp
13,17 et de substantia sua et filiis suis et nuptiis votum faciens inquirit
og så ber han til det, og spør om formuen sin og barna sine og ekteskap
non erubescit loqui cum illo qui sine anima est
han rødmer ikke over å snakke med en som er uten liv
et pro sanitate quidem infirmum deprecatur
og han ber en som er svak om helse
13,18 et pro vita mortuum rogat
og spør en som er død om liv
et in adiutorium inutilem invocat
og kaller en unyttig til hjelp
et pro itinere petit ab hoc qui ambulare non potest
og om lykke på veien spør han han som ikke kan gå
13,19 et de acquirendo et de operando et de omnium rerum eventu
og når det gjelder vinning og arbeid og alle tings utgang
petit utilitatem ab eo qui in in omnibus est inutilis
søker han nytte fra han som er unyttig i alle ting
