16,1 propter hoc per his similia castigati sunt digne tormenta
derfor ble de straffet på passende måte med pinsler som liknet disse
et per multitudinem bestiarum exterminati sunt
og ble utslettet av en flokk av ville dyr
16,2 pro quibus tormentis bene disposuisti populum tuum
til gjengjeld for disse pinslene ordnet du for ditt folk godt
quibus dedisti concupiscentiam delectamenti sui novum saporem
som du innfridde ønsket om en egen nytelse for, en ny smak
escam parans eis ortygometram
du ga det vaktel å spise
16,3 ut illi quidem concupiscentes escam
slik at enda de ønsket maten
propter ea quae illis ostensa et missa sunt
på grunn av det som ble vist dem og sendt
etiam a necessaria concupiscentia averterentur
skulle snu seg vekk fra lysten selv om den var nødvendig
hi autem in brevi inopes facti novam gustarent escam
men de som for en liten stund var gjort tomhendt skulle smake ny mat
16,4 oportebat enim illis quidem sine excusatione supervenire interitum exercentibus
tyrannidem
for det var nødvendig at undergangen grep dem uten unntak, de som utøvde tyranni
his autem tantum ostendere quemadmodum inimici eorum exterminabantur
men for disse bare å vise hvordan fiendene deres ble utslettet
16,5 etenim cum illis supervenit saeva bestiarum ira
for når dyrene angrep dem med sitt fryktelige raseri
morsibus perversarum colubrarum exterminabantur
ble de utslettet av bittene til vrangsnudde slanger
16,6 non in perpetuum permansit ira tua
raseriet ditt varte ikke evig
sed ad correptionem in brevi turbati sunt
men de ble skremt en liten stund, til rettledning
signum habentes salutis ad commemorationem mandati legis tuae
men de hadde et tegn på redning om påminnelse om budet i din lov
16,7 qui enim conversus est non per hoc quod videbat sanabatur
den som vendte seg dit ble ikke reddet gjennom det som han så
sed per te omnium salvatorem
men gjennom deg alles frigjører
16,8 et in hoc autem ostendisti inimicis nostris
og med dette har du vist fiendene våre
quia tu es qui liberas ab omni malo
at du er den som frir fra alt ondt
16,9 illos enim lucustarum et muscarum occiderunt morsus
dem drepte bitt fra gresshopper og fluer
et non est inventa sanitas animae illorum
og ingen redning fantes for deres liv
quia digni erant ab huiusmodi exterminari
for de passet til å bli utslettet av slike
16,10 filios autem tuos nec draconum venenatorum vicerunt dentes
men selv ikke tennene til giftige drager vant over dine barn
misericordia enim tua adveniens sanabat illos
for din mildhet som kom til, reddet dem
16,11 in memoria enim sermonum tuorum
etter hvordan de hadde husket dine ord
examinabantur et salvabantur
ble de undersøkt og satt fri
ne in altam incidentes oblivionem
så de ikke skulle gå inn i dyp glemsel
non possent tuo uti adiutorio
og ikke kunne bruke din hjelp
16,12 etenim neque herba neque malagma sanavit eos
for hverken urt eller omslag kurerte dem
sed tuus Domine sermo qui sanat omnia
men ditt ord Herre som kurerer alt
16,13 tu enim vitae et mortis habes potestatem
for du har makt over liv og død
et deducis ad portas mortis et reducis
og du fører til dødens porter og tilbake igjen
16,14 homo autem occidit quidem per malitiam suam
men mennesket, det dreper på grunn av sin ondskap
et cum exibit spiritus non revertetur
og når pusten går ut, vil den ikke komme igjen
nec revocabit animam quae recepta est
og det kan ikke kalle tilbake sjelen, som er tatt imot
16,15 sed tuam manum effugere impossibile est
men å unnslippe din hånd er umulig
16,16 negantes enim nosse te impii
de gudløse som nektet for å kjenne deg
per fortitudinem brachii tui flagellati sunt
ble pisket med kraften i din arm
novis aquis et grandinibus et pluviis persecutionem passi et per ignem consumpti
de ble forfulgt av utenkte vannmasser og haglbyger og strømmer av regn og fortært i ild
16,17 quod enim valde mirabile erat in aqua quae omnia exstinguit plus ignis valebat
for hva som var svært merkverdig, i vannet som slukker alt ble flammene sterkere
vindex est enim orbis iustorum
for verden er de rettferdiges forsvarer
16,18 quodam enim tempore mansuetabatur ignis
og en stund ble ilden spakere
ne comburerentur quae ad impios missa erant animalia
for at ikke dyrene som var sendt til de gudløse skulle brenne
sed ut ipsi videntes scirent quoniam Dei iudicio patiuntur persecutionem
men for at de som så skulle vite at de ble forfulgt på grunn av Guds dom
16,19 et quodam tempore in aqua super virtutem ignis ardebat
og en stund brant ilden mot sin natur i vann
ut iniquae terrae nationem exterminaret
for å utslette det lovløse landets folk
16,20 pro quibus angelorum esca nutristi populum tuum
til gjengjeld næret du ditt folk med englenes mat
et paratum panem e caelo praestitisti illis sine labore
og du bød dem brød fra himmelen, laget uten strev
omne delectamentum in se habentem
som hadde all slags nytelse i seg
et omnis saporis suavitatem
og all smaks sødme
16,21 substantia enim tua dulcedinem tuam quam in filios habes ostendebat
for føden din viste din godhet, som du har for dine barn
et serviens uniuscuiusque voluntati ad quod quis volebat convertebatur
og tilfredsstilte hver og ens ønske, den forvandlet seg til det hver og en ønsket
16,22 nix autem et glacies sustinebant vim ignis et non tabescebant
men snø og is holdt ut ildens kraft og smeltet ikke
ut scirent quoniam fructus inimicorum exterminabat ignis ardens in grandine et pluvia
coruscans
så de kunne vite hvordan glødende ild som blinket i hagl og regn utslettet fiendenes frukter
16,23 hoc autem iterum ut nutrirentur iusti
men igjen, for at de rettferdige skulle næres
etiam suae virtutis oblitus est
glemte den sin egen styrke
16,24 creatura enim tibi factori deserviens
for skapningen som tjener deg, skaper
excandescit in tormentum adversus iniustos
flammer opp til straff for de urettferdige
et lenior fit ad benefaciendum pro his qui in te confidunt
og spakner for å gjøre godt for dem som stoler på deg
16,25 propter hoc et tunc in omnia transfigurata omnium nutrici gratiae tuae deserviebant
derfor ble de den gangen også omskapt til alle ting og tjente din mildhet som nærer alt
ad voluntatem horum qui a te desiderati sunt
etter ønsket til dem som ba deg
16,26 ut scirent filii tui quos dilexisti Domine
så dine barn som du har elsket, Herre, skulle vite
quoniam non nativitatis fructus pascunt homines
at det ikke er naturens frukter som nærer menneskene
sed sermo tuus hos qui in te crediderint conservat
men ditt ord bevarer de som trodde på deg
16,27 quod enim ab igne non poterat exterminari
og det som ikke kunne utslettes av ild
statim ab exiguo radio solis calefactum tabescebat
ble straks oppvarmet av en liten solstråle og smeltet
16,28 ut notum omnibus esset
for at det skulle være klart for alle
quoniam oportet praevenire solem ad benedictionem tuam
at for å hilse deg er må en være oppe før sola
et ad orientem lucis tibi adorare
og be til deg mot soloppgangen
16,29 ingrati enim fides tamquam hibernalis glacies tabescet
for hos den utakknemlige vil troen smelte som is om vinteren
et disperiet tamquam aqua supervacua
og renne vekk som spillvann
