17,1 magna sunt enim iudicia tua et inenarrabilia verba tua
for dine dommer er mektige og dine ord ubeskrivelige
propter hoc indisciplinatae animae erraverunt
derfor trådte lærdomsløse sjeler feil
17,2 dum enim persuasum habent iniqui posse dominari nationi sanctae
fordi de lovløse er overbevist om at de kan herske over et dyrebart folk
vinculis tenebrarum et longae noctis compediti
enda de er festet i lenker av mørke og av lang natt
inclusi sub tectis fugitivi perpetuae providentiae iacuerunt
stengt inne i husene lå de som rømlinger fra den evige omsorg
17,3 et dum putant se latere in obscuris peccatis
og fordi de tror de er i skjul fordi forbrytelsene er hemmelige
tenebroso oblivionis velamento dispersi sunt
ble de spredt i et mørkt teppe av glemsel
paventes horrende et cum admiratione nimia perturbati
de var fryktelig redde og skremt, i sterkt opprør
17,4 neque enim quae continebat illos spelunca sine timore custodiebat
for hulen som rommet dem bevarte dem ikke fra frykt
quoniam sonitus descendens perturbabat illos
for en lyd som kom ned skremte dem
et personae tristes apparentes pavorem illis praestabant
og mørke skikkelser viste seg og gjorde dem redde
17,5 et ignis quidem nulla vis poterat illis lumen praebere
ingen ild var sterk nok til å kunne gi dem lys
nec siderum limpidae flammae inluminare poterant illam noctem horrendam
selv ikke stjernenes klare flammer kunne lyse opp denne grufulle natta
17,6 apparebat autem illis subitaneus ignis timore plenus
plutselig kom en skremmende ild til syne for dem
et timore percussi illius quae non videbatur faciei
og skrekkslagne av overflaten dens som var usynlig
aestimabant deteriora esse quae videbantur
trodde de det som synlig var verre
17,7 et magicae artis appositi erant derisus
og det var passende å spotte magisk kunst
et sapientiae gloriae correptio cum contumelia
og gå skarpt i rette med skryt av Visdom
17,8 illi enim qui promittebant timores turbationes expellere se ab anima languente
de som lovet at de ville drive ut frykt og panikk fra en svak sjel
hi cum derisu pleni timore languebant
de lå kraftløse, fulle av frykt, til latter
17,9 nam et si nihil illos ex monstris perturbabat
for enda ikke et monster skremte dem
transitu animalium et serpentium sibilatione commoti tremebundi peribant
gikk de til grunne ac frykt da de så dyrenes bevegelse og slangenes hvisling
et aerem quem nulla ratione quis effugere posset negantes se videre
og de nektet for å se lufta som ingen på noen måte kunne unngå
17,10 cum sit enim timida nequitia dat testimonium condemnata
for siden ondskapen er feig, stadfester den det når den dømnes
semper enim praesumit saeva conturbata conscientia
for en plaget samvittighet aner alltid grufulle ting
17,11 nihil enim est timor nisi praesumptionis adiutorium proditio cogitationis auxiliorum
for frykt er ingenting annet enn å støtte seg på anelse, å gi avkall på fornuftens hjelp
17,12 et dum ab intro** minor est expectatio maiorem putat scientiam eius causae de qua
tormentum praestat
og jo mindre håpet er innvendig, jo større kunnskap mener den å ha om årsaken som srøger
for pine
17,13 illi autem qui inpotentem vere noctem et ab infimis et ab altissimis inferis
supervenientem
men de som den virkelige uværsnatta som steg opp fra den ytterste og dypeste avgrunn
eundem somnum dormientes
sov den samme søvnen
17,14 aliquando monstrorum exagitabantur timore
ble en gang plaget av frykt for monstre
aliquando animae deficiebant traductione
ga en gang etter fordi sjelen ble lurt
subitaneus enim illis et insperatus timor supervenerat
for en plutselig og uventet frykt hadde grepet dem
17,15 deinde si quicumque ex illis decidisset
og så, hvis en av dem hadde falt fra
custodiebatur in carcere sine ferro reclusus
ble han holdt under bevoktning, stengt inne i et fengsel uten jern
17,16 si enim rusticus quis erat aut pastor
men hvis det var en bonde eller gjeter
aut agri laborum operarius praeoccupatus esset
eller en på daglønn med arbeid på en åker som var utsatt
ineffugibilem sustinebat necessitatem
utholdt han den uunngåelige motgangen
17,17 una enim catena tenebrarum omnes erant colligati
for alle var bundet sammen med en lenke av mørke
sive spiritus sibilans aut inter spissos ramos avium sonus suavis
og en hviskende pust eller søt fuglesang mellom tette grener
aut vis aquae decurrentis nimium
eller mengde vann som tordner ned
17,18 aut sonus validus praecipitatarum petrarum
eller en mektig lyd av rullende stein
aut ludentium animalium cursus invisus
eller løp til dyr i lek de ikke kunne se
aut mugientium valida bestiarum vox
eller brølende villdyrs mektige røst
aut resonans de altissimis montibus echo
eller ekko som lyder fra høye fjell
deficientes faciebat illos prae timore
så fikk det dem til å gi etter for frykten
17,19 omnis enim orbis terrarum limpido luminabatur lumine
for hele jordkloden var opplyst av klart lys
et non inpeditis operibus continebatur
og varte ved med uavbrutt virkning
17,20 solis autem illis superposita erat gravis nox
og bare over dem var en truende natt lagt
imago tenebrarum quae superventura illis erat
et bilde på mørket som som skulle gripe dem
ipsi ergo sibi erant graviores tenebris
de var mer truende for seg enn mørket
