2,1 dixerunt enim cogitantes apud se non recte
for de sa mens de tenkte uriktig med seg selv
exiguum et cum taedio est tempus vitae nostrae
kort og strevsom er vår livstid
et non est refrigerium in fine hominis
og i menneskets slutt er ingen trøst
et non qui est agnitus sit reversus ab inferis
og ingen er kjent som er vendt tilbake fra dødsriket
2,2 quia ex nihilo nati sumus
for vi er født av ingenting
et post hoc erimus tamquam non fuerimus
og etter dette vil vi være som om vi aldri har vært
quoniam fumus afflatus est in naribus nostris
for pusten i neseborene våre er røyk
et sermo scintillae ad commovendum cor nostrum
og det vi sier gnister som hjertet vårt slår
2,3 quia exstincta cinis erit corpus
for kroppen vil være sloknet aske
et spiritus diffundetur tamquam mollis aer
og pusten spres som myk luft
et transiet vita nostra tamquam vestigium nubis
og livet vårt vil gå forbi som en rest av en sky
et sicut nebula dissolvetur
og vil oppløses som tåke
quae fugata est a radiis solis
som er spredt av solas stråler
et a calore illius adgravata
og tynget av dens stråler
2,4 et nomen nostrum oblivionem accipiet per tempus
og med tiden blir navnet vårt glemt
et nemo memoriam habebit operum nostrorum
og ingen kommer til å huske hva vi har gjort
2,5 umbrae enim transitus est tempus nostrum
for vår tid er en skygge som går forbi
et non est reversio finis nostri
og vår ende kan ikke vendes
quoniam consignata est et nemo revertitur
for den ligger fast og ingen kommer igjen
2,6 venite ergo et fruamur bonis quae sunt
kom derfor og la oss nyte de gode ting som finnes
et utamur creatura tamquam in iuventute sollicite
og la oss skynde oss som om vi var unge å bruke det som er skapt
2,7 vino pretioso et unguentis nos impleamus
la oss proppe oss med dyr vin og parfyme
ut non praetereat nos flos temporis verni
slik at ingen blomst om våren går oss forbi
2,8 coronemus nos rosis antequam marcescant
la oss feste på oss rosene før de rekker å visne
nullum pratum sit quod non pertranseat luxuria nostra
la ingen eng være urørt av vår prakt
2,9 ubique relinquamus signa laetitiae
la oss etterlate oss tegn på glede over alt
quoniam haec est pars nostra et haec est sors
for dette er vår del og dette er stykket
2,10 opprimamus pauperem iustum
la oss tyne en som er fattig og rettferdig
et non parcamus viduae
og la oss ikke spare en enke
nec veterani revereamur canos multi temporis
la oss ikke ære en olding med grått hår som har levd lenge
2,11 sit autem fortitudo nostra lex iustitiae
vår styrke skal være loven om rettferdighet
quod infirmum est enim inutile invenitur
for det som er svakt synes ubrukelig
2,12 circumveniamus ergo iustum quoniam inutilis est nobis
så la oss sette en felle for den rettferdige fordi han er ubrukelig for oss
et contrarius est operibus nostris
og motsetter seg det vi gjør
et improperat nobis peccata legis
og anklager oss for å bryte loven
et diffamat in nos peccata disciplinae nostrae
og henger oss ut for å bryte med det vi lærer til andre
2,13 promittit se scientiam Dei habere
han hevder at han kjenner Gud
et filium Dei se nominat
og kaller seg Guds barn
2,14 factus est nobis in traductionem cogitationum nostrarum
han har blitt til en som velter planer for oss
2,15 gravis est nobis etiam ad videndum
det gjør oss vondt selv å se på ham
quoniam dissimilis est aliis vita illius
for hans måte å leve er ikke som andres
et immutatae sunt viae eius
og hans veier er snudd
2,16 tamquam nugaces aestimati sumus ab illo
av ham ble vi regnet som tullebukker
et abstinet se a viis nostris tamquam ab immunditiis
og han skyr våre veier som pesten
et praefert novissima iustorum
og velger seg de rettferdiges siste dager
et gloriatur patrem se habere Deum
og blærer seg med at Gud er hans far
2,17 videamus ergo si sermones illius veri sint
så la oss se om ordene hans stemmer
et temptemus quae ventura sunt illi
og prøve ut hva som blir ham til del
et sciemus quae erunt novissima illius
og vi vil få vite hva som blir hans siste dager
2,18 si enim est verus filius Dei suscipiet illum
for hvis han er et ekte Guds barn vil han løfte ham
et liberabit eum de manibus contrariorum
og redde ham fra motstandernes hender
2,19 contumelia et tormento interrogemus eum
la oss forhøre ham med spott og pine
ut sciamus reverentiam eius
slik at vi kan se hvor from han er
et probemus patientiam illius
la oss prøve hva han kan tåle
2,20 morte turpissima condemnemus eum
la oss dømme ham til å dø på en skammelig måte
erit enim ei respectus ex sermonibus illius
for i følge hans ord vil det være en som våker over ham
2,21 haec cogitaverunt et erraverunt
dette tenkte de og tok feil
excaecavit enim illos malitia eorum
for ondskapen deres har gjort dem blinde
2,22 et nescierunt sacramenta Dei
og de kjente ikke Guds hemmeligheter
neque mercedem speraverunt iustitiae
og håpet ikke på belønning for rettferdighet
nec iudicaverunt honorem animarum sanctarum
og regnet ikke med lønn for verdifulle sjeler
2,23 quoniam Deus creavit hominem inexterminabilem
for Gud skapte mennesket til uforgengelighet
et imaginem similitudinis suae fecit illum
og gjorde det til et bilde av sitt bilde
2,24 invidia autem diaboli mors introivit in orbem terrarum
men på grunn av djevelens onde vilje kom døden til jorda
imitantur autem illum qui sunt ex parte illius
og de som er på hans side etterligner ham
