4,1 melius est generatio cum claritate
å skapes med berømmelse er bedre
immortalitas est enim in memoria illius
for i minnet om den er udødelighet
quoniam et apud Deum nota est et apud homines
for det er anerkjent både hos Gud og hos mennesker
4,2 cum praesens est imitantur illam
når hun er nær etterlikner de henne
et desiderant eam cum se duxerit
de savner henne når hun er fjern
et in perpetuum coronata triumphat
og hun triumferer i evighet med krone
incoinquinatorum certaminum praemium vincens
hun vinner prisen i de rene kamper
4,3 multigena autem impiorum multitudo non erit utilis
men flokken av gudløse som er rik på avkom vil ikke være nyttig
et spuria vitulamina non dabunt radices altas
og uekte skudd vil ikke gi dype røtter
nec stabile firmamentum collocabunt
eller få et stødig feste
4,4 etenim si in ramis ad tempus germinaverint
og hvis det en tid får skudd i grenene
infirmiter posita a vento commovebuntur
har det ustøtt feste og vil svaie med vinden
et a nimietate ventorum eradicabuntur
og rives opp med rota av heftige vinder
4,5 confringentur rami inconsummati
uferdige grener vil knekke
et fructus illorum inutilis
og frukten deres er ubrukelig
et acerbi ad manducandum et ad nihilum apti
og bitre å spise og ikke egnet til noe
4,6 ex iniquis enim omnes filii qui nascuntur
for alle som fødes som barn av lovløse
testes sunt nequitiae adversus parentes in interrogatione sua
er bevis mot foreldrene om ondskap når forhøret kommer
4,7 iustus autem si morte praeoccupatus fuerit in refrigerio erit
men en rettferdig mot hvis døden har nådd ham først
4,8 senectus enim venerabilis est non diuturna
høy alder er ikke ærverdig som avslutning på et langt liv
neque annorum numero computata
og den telles ikke i antall år
cani sunt autem sensus hominis
menneskets klokskap er grått hår
4,9 et aetas senectutis vita immaculata**
og alderdommens tid er plettfritt liv
4,10 placens Deo factus dilectus
Gud likte ham, han ble en yndling
et vivens inter peccatores translatus est
han levde blant forbrytere men ble tatt med
4,11 raptus est ne malitia mutaret intellectum eius
han ble revet vekk for at ikke ondskapen skulle forvirre tanken hans
aut ne fictio decipiat animam illius
eller svik bedra sjelen hans
4,12 fascinatio enim nugacitatis obscurat bona
å være opptatt av tøys formørker det som er godt
et inconstantia concupiscentiae transvertit sensum sine malitia
og begjæret med sin uro skader et uskyldig sinn
4,13 consummatus in brevi explevit tempora multa
han levde kort men nok for lange tider
4,14 placita enim erat Deo anima illius
for hans sjel gjorde Gud tilfreds
propter hoc properavit educere illum de medio iniquitatis
derfor skyndte han seg å føre ham rett ut av uretten
populi autem videntes et non intellegentes
men folkene som så og som ikke forstod
nec ponentes in praecordiis talia
og ikke la seg dette på hjertet
4,15 quoniam gratia Dei et misericordia in sanctos illius
at Guds mildhet og omsorg er for hans dyrebare
et respectus in electos illius
og han vokter over hans utvalgte
4,16 condemnat autem iustus mortuus vivos impios
den rettferdige som er død dømmer de gudløse som lever
et iuventus celerius consummata longam senectutem iniusti
og en ungdom som er hurtig til ende, lang alderdom hos en urettferdig
4,17 videbunt enim finem sapientis et non intellegent quid cogitaverit de illo Deus
de vil se den vises død, men ikke forstå hva Gud har tenkt om ham
et quare munierit illum Dominus
og hvorfor Herren har utrustet ham
4,18 videbunt et contemnent illos autem Dominus irridebit
de vil se og forakte men Herren vil le
4,19 et erunt post haec decidentes sine honore
og etter dette vil de bukke under uten verdighet
et in contumeliam inter mortuos in perpetuum
og i vanry blant døde til evig tid
quoniam disrumpet illos praecipites sine voce
for han vil bryte dem målløse til jorden
et commovebit illos a fundamentis et usque ad supremum desolabuntur
og riste dem løs fra grunnvollene og til det siste vil de ligge øde
et erunt gementes et memoria illorum periet
og stønne, og minnet om dem vil forsvinne
4,20 venient in computatione peccatorum suorum timidi
skrekkslagne vil de komme fram når misgjerningene deres regnes opp
et traducent illos ex adverso iniquitates ipsorum
og deres egen urett vil anklage dem like opp i ansiktet
