5,1 tunc stabunt iusti in magna constantia adversus eos qui se angustiaverunt
da vil de rettferdige stå i mektig ro mot dem som har plaget dem
et qui abstulerunt labores illorum
og ført vekk deres anstrengelser
5,2 videntes turbabuntur timore horribili
når de ser, vil de forvirres av fryktelig skrekk
et mirabuntur in subitatione insperatae salutis
og stå med store øyne over den plutselige, uventede redningen
5,3 dicent intra se paenitentiam agentes
de vil si til seg selv mens de angrer
et per angustiam spiritus gementes
og stønner og knapt kan puste
hi sunt quos habuimus aliquando in risu
dette er de som vi engang gjorde narr av
et in similitudine improperii
og rakket ned på
5,4 nos insensati vitam illorum aestimabamus insaniam
vi var uten vett, og anså levemåten deres som vanvidd
et finem illorum sine honore
og slutten deres som æreløs
5,5 quomodo computati sunt inter filios Dei
hvordan ble de regnet blant Guds sønner?
et inter sanctos sors illorum est
og har de plass blant de utvalgte?
5,6 ergo erravimus a via veritatis
dermed tok vi av fra den sanne vei
et iustitiae lumen non luxit nobis et sol non est ortus nobis
og rettferdighetens lys lyste ikke på oss og sola sto ikke opp for oss
5,7 lassati sumus in via iniquitatis et perditionis
vi er blitt trette på urettens og undergangens vei
et ambulavimus vias difficiles
og vi har gått vanskelige veier
viam autem Domini ignoravimus
og Herrens vei kjente vi ikke
5,8 quid nobis profuit superbia
hvilken nytte hadde vi av stoltheten
aut quid divitiarum iactatio contulit nobis
og hvilken hjelp har vi hatt av skrytet om rikdom
5,9 transierunt omnia illa tamquam umbra
alle disse tingene har gått forbi som en skygge
et tamquam nuntius percurrens
og som et rykte som flyr forbi
5,10 et tamquam navis quae pertransit fluctuantem aquam
og som et skip som krysser bølgende vann
cuius cum praeterierit non est vestigium invenire
som det ikke er spor å finne av når det har gått forbi
neque semitam carinae illius in fluctibus
ingen sti fra dets kjøl i bølgene
5,11 aut avis quae transvolat in aere nullum invenitur argumentum itineris illius
eller en fugl som flyr over i lufta, for reisen dens finnes intet bevis
sed tantum sonitus est alarum verberans levem ventum
men bare en lyd av vinger, som pisker den lette vinden
et scindens per vim itineris aerem commotis alis transvolavit
den kløver lufta med sin hurtighet, slår med vingene og er forbi
et post hoc nullum signum invenitur itineris illius
og etterpå finnes intet tegn på dens ferd
5,12 aut tamquam sagittae emissae in locum destinatum
eller som piler skutt mot et mål
divisus aer continuo in se reclusus est
lufta kløves men lukker seg straks igjen
ut ignoretur transitus illius
slik at ingen kan se veien den for
5,13 sic et nos nati continuo desivimus esse
slik var det også med oss, vi ble født men sluttet snart å være til
et virtutis quidem nullum signum valuimus ostendere
og på styrke kunne vi ikke vise noe tegn
in malignitate autem nostra consumpti sumus
men ble fortært i vår ondskap
talia dixerunt et peccaverunt
5,14 dette sa de og de feilet
5,15 quoniam spes impii tamquam lanugo est quae a vento tollitur
for den gudløses håp er som et dun som løftes av vinden
et tamquam spuma gracilis quae a procella dispergitur
og som fint skum som forsvinner med stormen
et tamquam fumus qui a vento diffusus est
og som røyken som er spredt av vinden
et tamquam memoria hospitis unius diei praeteriit
og som minnet om en dagsgjest er det borte
5,16 iusti autem in perpetuum vivent
men de rettferdige vil leve til evig tid
et apud Dominum est merces eorum
og hos Herren er deres belønning
et cogitatio illorum apud Altissimum
og tanken på dem hos Den høyeste
5,17 ideo accipient regnum decoris
derfor vil de motta ærens rike
et diadema speciei de manu Domini
og skjønnhetens diadem fra Herrens hånd
quoniam dextera sua teget eos
for hans høyre vil hånd dekke dem
et brachio suo defendet illos
og med sin arm vil han forsvare dem
5,18 accipiet armaturam zelus illius
hans iver vil ta på rustning
et armabit creaturam ad ultionem inimicorum
og han vil bevæpne skapelsen til hevn over fiendene
5,19 induet pro torace iustitiam
som brystplate vil han iføre seg rettferdigheten
et accipiet pro galea iudicium non fictum
og ta på sann dom som hjelm
5,20 sumet scutum inexpugnabilem aequitatem
han vil ta retten som uovervinnelig skjold
5,21 acuet autem duram iram in lanceam
og kvesse hardt raseri i lansen
et pugnabit cum illo orbis terrarum contra insensatos
og med dette vil verden kjempe mot de vettløse
5,22 ibunt directae emissiones fulgurum
skudd av lyn vil gå rett fram
et tamquam a bene curvato arcu nubium exterminabuntur
og som av en godt spent bue i skyene vil de utslettes
et ad certum locum insilient
og de vil hoppe inn i sitt mål
5,23 et a petrosa ira plenae mittentur grandines
og mektige haglbyger vil sendes av rasende stein
et scandescet in illos aqua maris
og havets vann vil stige opp over dem
et flumina concurrent duriter
og elver løpe voldsomt sammen
5,24 contra illos stabit spiritus virtutis
mot dem vil en ånd med styrke stå
et tamquam turbedo venti dividet illos
og som en stomvind vil den dele dem
et ad heremiam perducet omnem terram iniquitatis
og omgjøre alt lovløst land til ødemark
et malignitas evertet sedes potentium
og ondskapen vil velte herskernes trone
