8,1 attingit enim a fine usque ad finem fortiter
for hun når mektig fra ende til ende
et disponit omnia suaviter
og ordner alle ting vel
8,2 hanc amavi et exquisivi a iuventute mea
henne har jeg elsket og søkt fra jeg var ungdom
et quaesivi sponsam mihi eam assumere
og ville ta henne til min brud
et amator factus sum formae illius
og ble en beundrer av hennes skjønnhet
8,3 generositatem glorificat contubernium habens Dei
hun ærer sin herkomst med å dele Guds bolig
sed et omnium Dominus dilexit illam
men alle tings Herre har selv fattet kjærlighet til henne
8,4 doctrix enim est disciplinae Dei
for den er Guds lærdoms lærer
et electrix operum illius
og velger hans arbeider
8,5 et si divitiae sunt desiderabilis possessio in vita
og hvis rikdom er noe å trakte etter i livet
quid sapientia locupletius quae omnia operatur
hva er mer verdt enn Visdommen, hun som utretter alt
8,6 si autem sensus operatur
men om vettet utretter mye
quis horum quae sunt magis quam illa est artifex
hvem av alle som er til er en kunstner mer enn henne
8,7 et si iustitiam quis diligit
og hvis noen elsker rettferdigheten
labores huius magnas habent virtutes
er de mektige dydene hennes anstrengelser
sobrietatem enim et prudentiam docet et iustitiam et fortitudinem
for hun lærer sindighet og klokskap, og rettferdighet og mot
quibus utilius nihil est in vita hominibus
og enn dem er ingenting i livet mer nyttig for menneskene
8,8 et si multitudinem scientiae desiderat quis
og hvis noen ønsker seg stor kunnskap
scit praeterita et de futuris aestimat
kjenner hun fortida og forutsier framtida
scit versutias sermonum et dissolutiones argumentorum
hun kjenner talekunstens vendinger og kan gjendrive påstander
signa et monstra scit antequam fiant
tegn og varsler kjenner hun før de skjer
et eventus temporum et saecula
og tidenes utgang og seklene
8,9 proposui ergo hanc adducere mihi ad convivendum
henne bestemte jeg derfor å ta meg med hjem for å leve sammen med henne
sciens quoniam communicabit mecum de bonis
fordi jeg visste at hun vil gi meg råd om det som er godt
et erit adlocutio cogitationis et taedii mei
og vil være en trøst for angst og uro
8,10 habebo propter hanc claritatem ad turbas
på grunn av henne vil jeg ha anseelse fra mengden
et honorem apud seniores iuvenis
og heder hos de gamle, selv om jeg er ung
8,11 acutus inveniar in iudicio
jeg vil virke skarpskodd i retten
et in conspectu potentium admirabilis ero
og for de mektiges øyne vil jeg gjøre veldig inntrykk
et facies principum mirabuntur me
og lederne vil se opp til meg med sine ansikter
8,12 tacentem me sustinebunt
de vil vente når jeg tier
et loquentem me respicient
og være oppmerksom når jeg taler
et sermocinante plura manus ori suo imponent
og om jeg taler lenge vil de legge hendene over munnen
8,13 propterea habebo per hanc immortalitatem
derfor vil jeg ha udødelighet gjennom henne
et memoriam aeternam his qui post me futuri sunt relinquam
og et evig minne vil jeg etterlate meg hos dem som er etter meg
8,14 disponam populos
jeg vil ordne nasjonene
et nationes mihi erunt subditae
og folkeslagene vil være underlagt meg
8,15 timebunt me audientes reges horrendi
gruoppvekkende konger vil frykte meg når de lytter
in multitudine videbor bonus et in bello fortis
i mengden vil de synes jeg er god og modig i krig
8,16 intrans in domum meam conquiescam cum illa
når jeg går inn i huset mitt vil jeg hvile med henne
non enim habet amaritudinem conversatio illius
for samværet med henne har intet bittert
nec taedium convictus illius
og samlivet med henne ingen uro
sed laetitiam et gaudium
men glede og lyst
8,17 haec cogitans apud me
mens jeg tenkte dette med meg selv
et commemorans in corde meo
og husket i hjertet mitt
quoniam inmortalitas est in cogitatione sapientiae
at det er i Visdommens tanke at udødelighet finnes
8,18 et in amicitia illius delectatio bona
og i hennes vennskap fryd over det gode
et in operibus manuum illius honestas sine defectione
og i det hennes hender gjør, uuttømmelig rikdom
et in certamine loquellae illius sapientia
og øvelse i omgang med henne, Visdommen
et praeclaritas in communicatione sermonum ipsius
og i samkvem med hennes ord, godt rykte
circuibam quaerens ut mihi illam adsumerem
jeg gikk rundt for å se om jeg kunne ta henne med meg hjem
8,19 puer autem eram ingeniosus et sortitus sum animam bonam
som barn hadde jeg et godt hode og hadde fått en god sjel
8,20 et cum essem magis bonus veni ad corpus incoinquinatum
og mer enn det, siden jeg var god, kom jeg til en kropp som ikke var skitten
8,21 et ut scivi quoniam aliter non possum esse continens nisi Deus det
og fordi jeg visste at jeg kan ikke holde måte hvis ikke Gud lar meg
et hoc ipsum erat sapientiae scire cuius esset hoc donum
og nettopp dette var fra Visdommen, å forstå hvem denne gaven var fra
adii Dominum et deprecatus sum illum
jeg oppsøkte Herren og ba ham innstendig
et dixi ex totis praecordiis meis
og sa av hele mitt hjerte
