9,1 Deus parentum et Domine misericordiae tuae qui fecisti omnia verbo tuo
fedrenes Gud og din omsorgs Herre, som skapte alt med ditt ord
9,2 et sapientia tua constituisti hominem
og formet mennesket med din Visdom
ut dominaretur creaturis quae a te factae sunt
for at det skulle herske over skapningene som ble til ved deg
9,3 ut disponat orbem terrarum in aequitate et iustitia
for å ordne verden i rimelighet og rettferdighet
et in directione cordis iudicium iudicet
og felle dom med klokt hjerte
9,4 da mihi sedium tuarum adsistricem sapientiam
gi meg Visdommen som er ved din side på tronen
et noli me reprobare a pueris tuis
og nekt meg ikke plass blant dine tjenere
9,5 quoniam ego servus tuus et filius ancillae tuae sum
for jeg er din slave og sønn av din slavekvinne
homo infirmus et exigui temporis
et svakt menneske, og med en tid som er kort
et minor ad intellectum iudicii et legum
og som ikke strekker til for å forstå dom og lover
9,6 et si quis erit consummatus inter filios hominum
og hvis noen skulle være fullkommen blant menneskenes sønner
si afuerit ab illo sapientia tua in nihilum computabitur
hvis han skulle mangle din Visdom, vil han ikke telle som noe
9,7 tu me elegisti regem populo tuo
du valgte meg ut til konge over folket ditt
et iudicem filiorum tuorum et filiarum
og dommer over sønnene dine og døtrene
9,8 dixisti aedificare templum in monte sancto tuo
du ba meg bygge et temple på ditt dyrebare fjell
et in civitate habitationis tuae aram
og et alter i byen der du har din bolig
similitudinem tabernaculi sancti tui
en etterlikning av det dyrebare teltet ditt
quod praeparasti ab initio
som du har gjort klart fra begynnelsen
9,9 et tecum sapientia quae novit opera tua
og hos deg er Visdommen, som kjenner dine verk
quae et adfuit tunc cum orbem terrarum faceres
som også var der da du lagde verden
et sciebat quid placitum esset oculis tuis
og visste hva som var til glede for øynene dine
et quid directum in praeceptis tuis
og hva som var rett etter dine bud
9,10 mitte illam de caelis sanctis tuis
send henne fra dine dyrebare himler
et mitte illam a sede magnitudinis tuae
og send henne fra din mektige trone
ut mecum sit et mecum laboret
for å være med meg og legge seg i selen med meg
ut sciam quid acceptum sit apud te
slik at jeg vet hva som er velkomment hos deg
9,11 scit enim illa omnia et intellegit
for hun vet alt og forstår
et deducet me in operibus meis sobrie
og vil føre meg sindig fram i det jeg gjør
et custodiet me in sua potentia
og vokte meg med sin styrke
9,12 et erunt accepta opera mea
og det jeg gjør vil være velkomment
et disponam populum tuum iuste
og jeg skal ordne for folket ditt på rettferdig måte
et ero dignus sedium patris mei
og jeg vil passe for min fars trone
9,13 quis enim hominum poterit scire consilium Dei
for hvilket menneske vil evne å kjenne Guds råd
aut quis poterit cogitare quid velit Dominus
og hvem vil tenke ut hva Herren vil
9,14 cogitationes enim mortalium timidae
for dødeliges tanker er redde
et incertae providentiae nostrae
og våre gjetninger usikre
9,15 corpus enim quod corrumpitur adgravat animam
den forgjengelige kroppen er en byrde for sjelen
et deprimit terrena inhabitatio sensum multa cogitantem
og tilværelsen på jorda tynger sinnet ned med mange tanker
9,16 et difficile aestimamus quae in terra sunt
og vi erkjenner knapt det som er på jorda
et quae in prospectu sunt invenimus cum labore
selv det vi har mellom hendene, finner vi bare såvidt
quae autem in caelis sunt quis investigabit
men det som er i himlene, hvem skal utforske det
9,17 sensum autem tuum quis scivit
men hvem har skjønt din plan
nisi tu dederis sapientiam
hvis ikke du har gitt Visdom
et miseris spiritum sanctum tuum de altissimis
og sendt din dyrebare pust fra det høyeste
9,18 et sic correctae sunt semitae eorum qui in terris sunt
og slik ble stiene til de som er på jorda gjort rette
et quae tibi placent didicerunt homines
og menneskene lærte hva du som gleder deg
et per sapientiam sanati sunt
og gjennom Visdommen ble de leget
