13 Utkast til bearbeiding: et exemplum fra 1200-tallet
Jacques de Vitry eller Jacobus de Vitriaco (1160-1240, biskop fra 1216 og kardinal fra 1228) er kjent for sine exempla, fortellinger med moralsk poeng. Teksten er grammatisk og stilistisk enkel, slik at prester og forkynnere kan bruke den i egne tekster og tilpasse den sine formål.
Tekst fra: Bourgain, Pascale (red.) 2005. Le latin médiéval. L’Atelier du Médiéviste 10. Turnhout: Brepols, s. 335-337.
Latin
Audivi quod quidam prelatus in Francia optimum equum habebat. Frater autem ejus miles valde desiderabat ipsum, ut uteretur illo in torneamentis, et nullo modo potuit optinere. Tandem cum multis precibus optinuit quod frater ejus tribus diebus equum sibi commendaret. Et accedens ad quendam capellanum dicti prelati cepit diligenter inquirere cujusmodi verba frater ejus, dum equitaret, diceret frequencius. At ille cepit cogitare et respondit: ‘Dominus meus equitando dicit horas suas, nec video aliquod verbum quod frequencius dicat quam illud quod dicit in principio cujuslibet hore, id est: Deus in adjutorium meum intende.’ Tunc miles ille cepit equum sibi accommodatum equitare et frequenter dicens verba predicta, quociens dicebat, fortiter eum calcaribus equum pungebat: Deus in adjutorium meum intende, equus timens calcaria, licet non pungeretur, magnos saltus dabat et impetuose currens vix poterat retineri. Postmodum, cum prelatus ille equum equitaret, frater ejus comitabatur eum, ut videret finem. Cum autem prelatus diceret: Deus in adjutorium meum intende, equus cepit magnos saltus dare et currere, id quod fere dejecit sessorem. Cum autem pluries hoc fecisset, dixit miles: Domine, iste equus non competit vobis. Vos enim gravis persona estis, et si forte caderetis, multum ledi possetis. Tunc prelatus valde tristis effectus ait: Equus iste composito gradu valde suaviter me ferre solebat. Nunc autem nescio quomodo istud accidit illi. Doleo quod equum bonum amisi. Sed ex quo ita est, accipe illum! Magis autem competit militibus quam prelatis. Et ita equum optatum optinuit. – Quam miseri, qui Dei flagella non metuunt, sed ad verbera Dei indurantur et murmurant, cum eciam bruta animalia flagella formident! Sancti autem flagellati purgantur et gracias referunt Domino nostro Jhesu Christo qui est benedictus in secula seculorum. Amen.
Skrivemåter
obtinere, obtinuit, coepit, frequentius, coepit, frequentius, coepit, obtinuit, etiam, gratias
Gloser
torneamentum, i n turnering
capellanus, i m kapellan, tjener, arbeider, presteutdannet eller lek person tilknyttet en religiøs organisasjon
hora, ae f time; tidebønn
capellanus, i m kapellan, tjener, arbeider, presteutdannet eller lek person tilknyttet en religiøs organisasjon
hora, ae f time; tidebønn
Grammatikk
eum calcaribus equum: eum equum hører sammen, “denne hesten”, selv om calcaribus står imellom. Slik ordstilling (hyperbaton eller sperring) er vanlig i klassisk latin, ikke så vanlig i våre tekster.
Norsk
Jeg har hørt at en prelat i Frankrike hadde en svært god hest. Broren hans, en soldat, hadde veldig lyst på den for å bruke den i turneringer, og kunne ikke på noen måte få tak i den. Med mange bønner oppnådde han til slutt at broren hans lånte ham hesten i tre dager. Og han gikk til en kapellan hos denne prelaten, og begynte å undersøke nøye hvilke ord broren hans sa oftest mens han red. Men han begynte å tenke seg om og svarte: «Mens han rir sier min herre tidebønnene sine, og jeg ser ikke et annet ord som han sier oftere enn dette han sier ved starten av hver time, som er: Gud, vær ved min side.» Da begynte soldaten å ri hesten som var lånt ham mens han sa ofte disse ordene, og hver gang han sa dem, satte han sporene kraftig i denne hesten: Gud, vær ved min side, og hesten som fryktet sporene, enda de ikke ble brukt, gjorde høye sprang og løp vilt, så den nesten ikke kunne stagges. Etterpå, da prelaten red denne hesten, slo brorens hans følge for å se enden på det hele. Da prelaten sa: Gud, vær ved min side, begynte hesten å gjøre høye sprang og løpe, noe som var nær ved å kaste rytteren av. Og da den hadde gjort dette flere ganger, sa soldaten: Herre, den hesten passer Dem ikke. For De er en person med vekt, og hvis De tilfeldigvis skulle falle av, kunne De skade dem sterkt. Da ble prelaten svært skuffet, og sa: Den hesten pleide å bære meg svært behagelig og med rolige skritt. Men nå vet jeg ikke hvordan dette skjer med den. Jeg er lei for å ha mistet en god hest. Men siden det er slik, ta den du! Den passer bedre for soldater enn for prelater. Og slik fikk han tak i hesten han ønsket seg. – Elendige, de som ikke frykter Guds piskeslag, men herder seg mot Guds svøper og protesterer, når selv umælende dyr frykter piskeslag! Men de hellige som piskes blir rene, og de takker vår Herre Jesus Kristus som er velsignet i all evighet. Amen.
