4 St. Brendans sjøfart: Navigatio Sancti Brendani


4 : St. Brendans sjøfart: Navigatio Sancti Brendani (900-tallet)

St. Brendan (St. Brenainn: 484 -577 eller 583) var en irsk abbed. Utover en beretning om en sjøreise han skal ha foretatt finnes en helgenbiografi som er bevart på både latin og irsk, fra ca år 1000. Brendans reiseberetning ble populær lesning og er bevart i langt over hundre manuskripter og er også oversatt eller gjenfortalt på mange andre språk som nederlandsk, tysk, provençalsk, katalansk, engelsk og norrønt. Spennende reiser og skumle skapninger finner vi i tidligere litteratur som de greske og romerske eposene Odysseen, Argonautica og Aeneiden. Vi finner dem også i fortellinger fra nærmere vår tid, og i Jules Vernes roman Reisen til jordas indre (Voyage au centre de la terre, 1864, første fullstendige norske oversettelse 2018: Vidarforlaget, Oslo) har heltene en liknende opplevelse som Brendan og hans venner, når de er på vei over en underjordisk sjø (kap. 34). 
Tekst fra: Bourgain, Pascale (red.) 2005. Le latin médiéval. L’Atelier du Médiéviste 10. Turnhout: Brepols, s. 326-327. Og: https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=c3dhcnRobW9yZS5lZHV8bWVkaWV2YWwtbGF0aW4tc3VtbWVyLTIwMTMtdGhlLWdlc3RhLWZyYW5jb3J1bXxneDo0YTQ4NzNlZmUxY2E1MWYx (lest 10.12.2019)

Latin
Profectique sunt ad navim et ceperunt navigare data benedictione vicissim. Cum autem venissent ad aliam insulam, cepit illa navis stare antequam portum illius potuissent tenere. Sanctus Brendanus precepit fratribus exire de navi et ita fecerunt. Tenebantque navim ex utraque parte cum funibus usque dum ad portum venit. Erat autem illa insula petrosa sine ulla herba. Silva rara erat ibi et in litore illius nihil de arena fuit. Porro pernoctantibus in orationibus et in vigiliis fratribus foris, vir Dei sedebat intus in navi. Sciebat enim qualis erat illa insula, sed tamen noluit eis indicare, ne perterrerentur. Mane autem facto precepit sacerdotibus ut singuli missas cantarent, et ita fecerunt. Cum sanctus Brendanus et ipse cantasset missam in navi, ceperunt fratres crudas carnes portare foras de navi, ut condirent sale illas, et etiam pisces quos secum tulerunt de alia insula. Cum hoc fecissent, posuerunt cacabum super ignem. Cum autem ministrarent lignis ignem et fervere cepisset cacabus, cepit illa insula se movere sicut unda. Fratres vero ceperunt currere ad navim, deprecantes patrocinium sancti patris. At ille singulos per manus trahebat intus. Relictisque omnibus que portabant in illa insula, ceperunt navigare. Porro illa insula ferebatur in oceanum. Potuit idem ignis ardens videri super duo miliaria. Sanctus Brendanus narravit fratribus quid hoc esset, dicens: «Fratres, admiramini quod fecit haec insula?» Aiunt: «Admiramur valde nec non et ingens pavor penetravit nos.» Qui dixit illis: «Filioli, nolite expavescere. Deus enim revelavit mihi hac nocte per visionem sacramentum hujus rei. Insula non est, ubi fuimus sed piscis, prior omnium natancium in oceano. Querit semper suam caudam ut simul jungat capiti, et non potest pre longitudine. Qui habet nomine Jasconius». 
Cum autem navigassent juxta illam insulam ubi erant per triduum antea, et venissent ad summitatem illius, contra occidentalem plagam, viderunt aliam insulam prope sibi junctam, interveniente freto non magno, herbosam et nemorososam, plenamque floribus, et ceperunt querere portum per circuitum insulae. (kap. 10-11.1)

Gloser
missas cantare: holde messe, synge sanger eller si bønner fra messe.
cacabus = caccabus, i m kokekar.
sacramentum, i n mysterium, det som ligger skjult
Skrivemåter
coeperunt, coepit osv.; natantium
Grammatikk
navigassent = navigavissent (sammentrukket form i pluskvamperfektum konjunktiv)

Norsk
De beveget seg til skipet og etter å ha velsignet hverandre gjensidig begynte de å seile. Da de var kommet til en annen øy, begynte skipet å stå fast før de hadde kunnet nå havnen dens. Den hellige Brendan ga brødrene beskjed om å forlate skipet, og det gjorde de. De holdt skipet med tau fra begge sider til de kom til havnen. Denne øya var hard som stein og uten noe gress. Det var lite vegetasjon og på stranden dens var ingen sand. Senere, mens brødrene tilbrakte natten utenfor med bønner og våking, satt gudemannen inn i skipet. Han visste nemlig hvordan denne øya var, men ville likevel ikke avsløre det for dem, så de ikke skulle bli skremt. Da det var blitt morgen ga han prestene beskjed om at alle skulle synge messe, og det gjorde de. Da den hellige Brendan selv hadde sunget messe i skipet, begynte brødrene å bære stykker med rått kjøtt ut fra skipet, for å legge dem i salt, sammen med fiskene som de hadde tatt med seg fra den andre øya. Da de hadde gjort dette, satte de en kokekjele over et bål. Men da de hadde lagt ved på bålet og kjelen hadde begynt å koke, begynte øya bevege seg slik som vannet. Brødrene begynte å løpe til skipet, og påkalte den hellige farens beskyttelse. Han trakk dem om bord etter armene en etter en. Etter at de hadde latt bli igjen på øya alt de hadde båret ut, begynte de å seile. Øya forsvant i havet. Men bålet som brant kunne ses på over to mil. Den hellige Brendan fortalte brødrene hva dette var, og han sa: «Brødre, lurer dere på hva denne øya gjorde?» De svarte: «Vi lurer veldig, og vi ble fryktelig redde.» Han sa til dem: «Mine små sønner, ikke vær redd. For Gud åpenbarte for meg denne natta med et syn Deus hva som ligger bak denne hendelsen. Det er ikke en øy, der vi var, men en fisk, den største av alle som svømmer i havet. Den forsøker hele tiden å slå hodet sammen med halen, men klarer det ikke fordi den er så lang. Navnet dens er Jasconius». Da de hadde seilt forbi den øya de hadde vært ved i tre dager tidligere, og kommet til enden av den, på den østlige siden, så de en annen øy som lå tett ved, med en liten strøm i mellom, med gress og full av lunder, og full av blomster, og de begynte å lete etter en havn ved å seile rundt øya. (kap. 10-11.1)