5 Beretning om året 865: Hincmar, St. Bertins annaler
Tidlig i middelalderen begynte man i kirker og klostre å skrive ned viktige hendelser i margen i de såkalte påsketavlene, der de for hvert år markerte hvilken dato påsken skulle feires. Etter hvert gikk anmerkningene fra notater til lengre tekster, og til sammenhengende annaler (dvs. kronologiske beretninger). Hincmar, erkebiskop i Reims i Frankerriket, er forfatter eller redaktør for teksten under, om året 865. I tillegg til å fortelle om dramatiske begivenheter stadfester teksten en avtale inngått mellom myndigheter og innbyggere i området.
Tekst fra: Bourgain, Pascale (red.) 2
Latin
Nortmanni residentes in Ligeri cum maximo impetu faciente divino judicio, secundo vento per idem fluvium usque ad monasterium Sancti Benedicti quod Floriacus dicitur navigant et eundem monasterium incendunt, et in redeundo Aurelianis civitatem et monasteria ibidem et circumcirca consistentia igni cremant, prater ecclesiam Sancte Crucis, quam flamma, cum inde multum laboratum a Nortmannis fuerit, vorare non potuerit. Sicque per amnis alveum descendentes et vicinia queque depopulantes ad stationem suam reversi sunt.
Karolus ab Attiniaco contra Nortmannos, qui cum navibus quinquaginta in Sequanam venerant, hostiliter pergit, in quo itinere custodum neglegentia tres coronas optimas et armillas nobilissimas et quaeque alia pretiosa perdens, et post paucos dies omnia reinvenit, exceptis paucis gemmis quam tumultuaria direptione amisse fuerunt. Nortmanni vero residentes in Ligeri libere Pictavum civitatem pedestri ordine pergunt eandemque civitatem incendunt et impune ad naves suas reveniunt. Rodbertus autem de eisdem Nortmannis qui sedebant in Ligeri amplius quam quingentos sine dampno suorum occidens, vexilla et arma Nortmannica Karolo mittit. Karolus autem perveniens usque ad locum qui dicitur Pistis, ubi immorabantur Nortmanni, fidelium suorum consilio pontes super Isaram et Matronam in locis quae dicuntur Alvernis et Carentom, quoniam ab incolis qui ex antiquo ipsos pontes fecerant propter infestationem Nortmannorum refici non valebant, ab eis ergo qui ex longinquioribus partibus ad operandum deputati erant ut perficerent firmitates in Sequana ea condicione refici jubet propter imminentem necessitatem ipsos pontes, ne umquam per ventura tempora inde qui nunc eosdem pontes refecerint in operando ad hoc opus dispendium patiantur, et deputatis custodibus qui utrasque ripas custodirent, ad Odriacam villam medio mense venandi gratia pergit. Ipsi autem Nortmanni, quoniam adhuc citra Sequanam custodes non venerant, ex se circiter ducentos Parisyus mittunt, ubi quod quesierant vinum non invenientes, ad suos qui eos miserant sine indempnitate sui reveniunt. Inde amplius quam quingenti ultra Sequanam usque ad Carnotum predatum ire disponentes, a custodibus ripe ipsius fluminis impetuntur, et quibusdam suorum amissis, quibusdam etiam vulneratis, ad naves regrediuntur.
Glose
reinvenio 4 gjenfinne (re + invenio)
tumultuarius,a,um omtumlet
tumultuarius,a,um omtumlet
Skrivemåter
damno, indemnitate
Grammatikk
idem fluvium, «denne elva». fluvius er vanligvis et hankjønnsord, men idem (intetkjønn) antyder at det her oppfattes som intetkjønn.
eundem monasterium, «dette klosteret». monasterium er vanligvis (og andre stedet i denne teksten) et intetkjønnsord, men står akkurat her med attributtet eundem (hankjønn).
quoniam … condicione; ipsos … patiantur: En veldig lang og kronglete setning, ta den norske oversettelsen til hjelp.
Parisyus, må regnes som akkusativ flertall (målets akkusativ, «til Paris»).
Kommentar
faciente divino judicio = «fordi den guddommelige dom realiserte det», absolutt ablativ
Norsk
Normannerne som oppholder seg ved Loire seiler, på en kraftig offensiv og på grunn av guddommelig bestemmelse, med gunstig vind på den samme elva helt til benediktinerklostret som kalles Fleury og setter det samme klostret i flammer, og på tilbakereisen brenner de ned Orléans by og klostre samme sted og med beliggenhet i dens omland, bortsett fra Kirken for det hellige kors, som flammen ikke klarte å sluke, på tross av store anstrengelser fra normannerne. Slik vendte de tilbake til sitt oppholdssted med å reise nedover elveleiet Sicque og i tillegg plyndre stedene i nærheten.
Karl som var kommet til Seinen med femti skip rykker ut mot normannerne fra Attigny, og på denne reisen mistet han på grunn av vaktenes uoppmerksomhet tre vakre kroner og verdifulle armbånd og noen andre verdigjenstander, og etter få dager fant han alt igjen, bortsett fra noen få edle steiner som gikk tapt i en trefning. Men normannerne som oppholder seg ved Loire fortsetter fritt, til fots, til Poitiers, og denne byen setter de i flammer og vender uhindret tilbake til skipene sine. Men Robert dreper av de samme normannerne som oppholder seg ved Loire mer enn femti uten å miste noen av sine, og sender normanniske faner og rustninger til Karl. Og Karl kommer til stedet som kalles Pîtres, hvor normannerne hadde slått seg ned, og lar etter råd fra sine betrodde og på grunn av faren som truet reparere broene over Oise og Marne på stedene som kalles Auvers og Charenton, broer som på grunn av normannernes angrep ikke hadde kunnet repareres av innbyggerne som fra gammelt av hadde bygd dem, og av de som var sendt fra fjernere områder til å arbeide for å styrke forsvarsverkene ved Seinen, på den betingelse at i tiden etter skal de som nå har arbeidet for å istandsette disse broene ikke lide på grunn av dette arbeidet, og etter å ha sendt vakter som skulle passe begge bredder fortsetter han rundt midten av måneden til Orville for å jakte. Siden vaktene ennå ikke var kommet til deres side av Seinen, sender normannerne selv omkring to hundre av sine til Paris, og da de ikke finner vinen de hadde lett etter der, vender tilbake til sine egne som hadde sendt dem, men ikke uten å tåle tap. Deretter ordner de mer enn femti som skal gå på plyndringstokt på den andre siden av Seinen og til Chartres, men angripes av vaktene på selve elvebredden, og etter å ha mistet flere av sine og fått flere såret vender de tilbake til skipene.
