7 Guddommelige åpenbaringer: Scivias av Hildegard fra Bingen (1098-1179)
Hildegard var tysk abbedisse, klostergrunnlegger, forfatter, komponist, urtemedisiner og naturforsker. Scivias er det første av tre verk hun skrev (eller dikterte) med visjoner og profetier om skapelsen. Scivias ble til mellom 1141 og 1151, er i tre deler og beskriver seksogtyve visjoner. Tittelen er en forkortelse for sci vias Domini eller sci vias viventis luminis, «kjenn Herrens veier» eller «kjenn det levende lysets veier».
I begynnelsen forklares at Scivias er blitt til på oppdrag fra himmelen, noe som underbygges med utsagn av Gud gjengitt i direkte tale. Teksten under er fra andre del, femte visjon, tiende og ellevte kapitel (2.5.10-11). Her bruker Hildegard en annen velkjent retorisk strategi, utførlig eksempel, for å utdype et av sine poenger, nemlig at kyskhetsløftet som nonner og munker avlegger gjelder denne verden og at de i stedet for å gifte seg med et annet menneske forenes mystisk med Gud.
Teksten har noen litt overraskende uttrykksmåter: transmittere in perditionem, ponere in salvationem, «overføre til ødeleggelse», «plassere i redning», som kanskje kan forstås som metaforer fra regnskapsføring, slik at sjeler på dommens dag plasseres i passende kolonne.
Tekst fra: ldysinger.stjohnsem.edu/@texts2/1170_hildegard/00a_start, lest 27.11.19.
Latin
10. QVI CORRVPTO PACTO VIRGINITATIS REDIERIT FLORE INTEGRITATIS CAREBIT NON ENIM VT DOMINA SED VT ANCILLA SVSCIPITVR.
Sed et puella quae ex uoluntate sua in sanctissima desponsatione eidem Filio meo offertur, ab ipso decentissime suscipitur, qui eam hoc modo sibi coniunctam uult habere in consortio suo. Quomodo? Vt illum casta dilectione amplectatur, sicut et ipse eam in secreto suo diligit; quoniam illi semper amabilis est, quia magis eum quam terrenum sponsum quaerit. Quod si pactum eius postea transgressa fuerit, tunc coram his qui in caelesti gaudio sunt polluta erit; unde etiam si in eadem temeritate perseuerauerit, superna gloria iusto iudicio carebit. Sed si paenituerit, suscipitur sicut ancilla et non sicut domina; quoniam regalem desponsationem deseruit, et quia magis alium amauit quam illum quem amare debuit. Ille quoque qui eam seducendo uiolauit, si culpam suam emendare uoluerit, ita paeniteat quasi caelum rupisset, ne in perditione mortis occidatur, quia supernam desponsationem temere corrupit. Quid est hoc?
11. EXEMPLVM AD EANDEM REM.
Nam si aliquis magnus princeps sponsam ualde sibi caram habet, quam seruus seruorum suorum adulterando corrumpit, quid dominus ille facit? Vere in maxima ira exercitum suum mittit ut illum perdat, quoniam eum in propriis uisceribus suis confudit. Quod si tunc seruus ille timens omnem exercitum illum exorat ut pro ipso intercedat, et insuper ad pedes domini sui flebiliter cadit quatenus sibi parcat, tunc idem rex propter bonitatem suam et propter petitionem illorum eum uiuere sinens, societatem conseruorum suorum illi reddit, sed tamen eum ita ut ceteros interiores et familiares amicos suos non remunerat, quamuis ei inter alios illi consimiles conseruos ipsius debitam gratiam exhibeat. Ita et huic erit qui aeterni regis sponsam seducendo uiolauerit. Idem enim rex in rectissimo zelo iudicia sua exercens illum ad perditionem transmittit, quia eum in hoc facto quasi illusorem in obliuione mentis suae habuit.
Sed si miser ille, diem huius indignationis anticipans, electos Dei suppliciter exorauerit ut ueniam sibi a domino suo petant, et insuper humanitatem saluatoris sui flebiliter inspexerit, quatenus per gratiam ipsius a peccato suo absoluatur, tunc idem rex sanguinem hunc qui pro redemptione humani generis effusus est, et dilectionem supernorum ciuium attendens, illum a reatu suo et a diabolica potestate, ne in perditionem eat, eripit, ac eum in saluationem beatarum animarum ponit, sed tamen tripudio regalis desponsationis, quo ceteri amici Dei his sacris uirginibus quae Filio meo superna desponsatione dicatae sunt congaudent, non decorabit, sicut et illum qui pudorem uirginitatis amisit decore uirginitatis non coronabit, quamuis ei inter alios electos suos gaudium in superna ciuitate cum inaestimabili remuneratione tribuat.
Kommentar
amplector 1 omfavne (i klassisk latin 3. konjugasjon, men her 1.)
illusorem: burde vært i nominativ, siden det er forføreren som er bedrager. Oversett ut fra betydningen, det vil si slik at det er herren og ikke forføreren som blir holdt for narr.
Norsk
10. DEN SOM VENDER TILBAKE ETTER Å HA BRUTT KYSKHETSLØFTET, VIL HA FORRINGET SIN KYSKHET, HUN MOTTAS NEMLIG IKKE SOM FRUE MEN SOM TJENER
Men også en ung kvinne som av egen vilje tilbys min samme sønn i hellig forlovelse, tas imot av ham med all heder, som vil ha henne slik, forenet med seg og som sin ektefelle. Hvordan? Slik hun omfavner ham i kysk kjærlighet, slik elsker også han henne i sin hemmelighet, for for ham er hun alltid verd å elske, siden hum heller søker ham enn en jordisk brudgom. Men hvis hun senere bryter denne pakten, da vil hun være skjemmet ut overfor de som er i himmelsk glede, og hvis hun også holder fram med slik ubesindighet, vil hun ved rettferdig dom miste overjordisk glorie. Men hvis hun angrer, tas hun imot, men som tjener og ikke som frue, fordi hun har brutt den kongelige forlovelsen, og fordi hun har elsket en annen mer enn ham hun burde elske. Også den som forførte og krenket henne, hvis han vil gjøre opp for sin skyld, han skal angre som om han hadde brutt inn i himmelen, så han ikke omkommer i dødens tap, fordi han ubesindig ødela en overjordisk forlovelse. Hva vil dette si?
11. ET EKSEMPEL TIL SAMME SAK.
For hvis en mektig fyrste elsker sin kone høyt, og en tjener av hans tjenere forfører og skjender henne, hva gjør den mektige mannen? Han sender utvilsomt hele hæren sin i mektig raseri for å ødelegge ham, for han har rammet ham i hans innerste indre. Men hva om denne tjeneren blir redd og ber hele denne hæren om å gripe inn for seg, og i tillegg faller for sin herres føtter med gråt for at han skal spare ham, da lar den samme kongen på grunn av sin godhet og på grunn av deres bønn ham leve, og gir ham fellesskapet med de andre tjenerne tilbake, men han belønner ham ikke slik som de andre nære og kjære vennene sine, selv om han viser ham tilbørlig ære blant andre tjenere med samme rang som ham. Slik vil det også være med ham som har krenket den evige konges brud. For denne kongen vil med rettferdig sinne utøve sin myndighet og sende ham inn i ødeleggelsen, fordi han med denne handlingen glemte seg selv og holdt ham for narr.
Men hvis denne elendige fordi han ser denne vredesdagen komme ydmykt bønnfaller Guds utvalgte om å be om nåde for seg fra sin herre, og i tillegg gråtende betrakter sin redningsmanns menneskelighet, for at han gjennom hans gave skal kjøpes fri fra sin feil, da ser denne kongen til det blodet som ble spilt for å kjøpe menneskeheten fri og til himmelens innbyggeres kjærlighet, og redder ham fra hans forbrytelse og fra djevelens makt, så han ikke går til grunne, og plasserer ham i de hellige sjelers redning, men han vil ikke hedre ham [med invitasjon til] den kongelige bryllupsfeiringen, der de andre vennene av Gud fryder seg sammen med de hellige unge kvinnene som er viet til min sønn i overjordisk forlovelse, slik som han ikke vil krone med kyskhetens skjønnhet den som har mistet kyskhetens skamfølelse, selv om han unner ham glede blant sine andre utvalgte i den overjordiske by med umåtelig belønning.
