9 Et fyrstespeil: Secretum secretorum (‘Det hemmeligste av det hemmelige’, tidlig 1200-tall)
Fyrste- eller kongespeilet er en didaktisk og filosofisk sjanger som drøfter grunnlaget for verdslig makt, og informerer herskere om deres undersåtters forventninger. Antikke eksempler er Xenofons Kyropedi og Ciceros Om pliktene (De officiis). Et norrønt eksempel er Kongespeilet, fra 1200-tallet, og sjangeren har naturligvis blitt praktisert også på andre språk.
Secretum secretorum, som ble mye lest på 1200-tallet, er opprinnelig skrevet på syrisk, senere oversatt til arabisk og derfra til latin. I middelalderen regnet man filosofen Aristoteles som forfatter, og mente at verket var skrevet til hans elev Aleksander den store. Henvisningen til persere i vårt utdrag kan stemme med denne hypotesenen, og det samme gjelder oppsummeringen mot slutten av utdraget, som minner om andre Aristoteles- tekster (som i Retorikk, Bok 1, kap. 1,3 og 4). Men i dag regnes teksten altså som en oversettelse av en syrisk original, som senere er gått tapt. Oversetteren til latin skal ha vært en viss Filip fra Tripoli som for øvrig er ukjent.
Utdraget vårt gjelder valg rådgivere. Andre steder i boka forklares også annet en hersker bør vite om, som hygiene og astronomi.
Tekst fra: Bourgain, Pascale (red.) 2005. Le latin médiéval. L’Atelier du Médiéviste 10. Turnhout: Brepols, s. 316-317.
Latin
Capitulum 16 de eleccione nunciorum dignorum.
Scias eciam quod nuncius seu missus demonstrat sapienciam mittentis, et ejus est oculus in hiis que non videt, et ejus auris in iis que non audit, et lingua ejus in ejus absencia. Oportet ergo eligere digniorem ex hiis qui sunt in tua presencia, sapientem, prudentem et honorabilem, considerantem, fidelem, declinantem seu fugientem omnem turpitudinem seu culpam. Et si invenias ipsum talem, voca eum et confer cum eo de hiis in quibus nescit tuum velle, et tunc percipies si est in eo id quod queritur, quia forte ipse non est juxta hoc, set forte hec intentio est in alio. Et si non est in hac determinatione, sit ad minus secretarius fidelis, justus, nichil addens vel diminuens de hiis in quibus est missus, et quod sit custodiens mandatum tuum, et intendens de hiis quae audit ex responsione sibi facta. Si ergo non inveneris eum talem, sit fidelis tamen deferens litteras tuas ei ad quem mittuntur, et referens atque reportans responsionem. Et si de aliquo nunciorum tuorum perpenderis sollicitum et attentum pecunie adquirende vel colligende de locis ad que mittitur, respue eum penitus, quia non mittitur tuo comodo.
Nec mittas nuncium qui diligit vinum et se inebriat, quoniam Perses in adventu nuncii instant penes ipsum ut bibat vinum habundanter, quod si superflue biberit cognoscunt quod dominus ejus minus erat sapiens. Cave ne mittas nuncium tuum majorem bajulum, nec permittas eum elongari a conspectu tuo, quoniam hoc est destruccio tui regni. Qualitates ergo nunciorum tuorum, laudes et improperia eorum denunciavi tibi et ordinaciones eorundem, et qualiter cognoscuntur in infidelitate et bona fide. Quando ergo nuncius non invenitur talis, sed hanelat donis et retribucionibus, et prodit te de hiis que injuncta sunt ei, et inventus fuerit diminutus in regimine tuo, non impono tibi mensuram pene sibi injungende vel infligende.
Gloser
forte = forsitan = kanskje
intentio,ionis f tanke, intensjon, personlighet, type
secretarius, i m budbringer
maior baiulus, i m hovmester, statsminister, den første i kongens råd
secretarius, i m budbringer
maior baiulus, i m hovmester, statsminister, den første i kongens råd
Skrivemåter
electione, nunciorum, etiam, nuntius, sapientiam, his, absentia, presentia, sed, nihil, his, nuntiorum, nuntius, nuntii, abundanter, nuntium, destructio, nuntiorum, denuntiavi, ordinationes, nuntius, anhelat, retributionibus, his, poenae.
Grammatikk
scias = presens konjunktiv, som i både klassisk latin og middelaldelratin noen ganger brukes i stedet for imperativ som en mer høflig oppfordring til 2 p.
velle = voluntatem
Norsk
Kapitel 16: om å velge egnede sendebud
Du skal også vite at et sendebud eller en utsending viser hvor klok den er som har sendt, og er hans øye i det han ikke kan se, og hans øre i det han ikke kan høre, og hans tunge i hans fravær. Derfor passer det å velge den best egnede av de du har rundt deg, en som er kunnskapsrik, klok og aktverdig, veloverveid og som skyr all skjensel eller urett. Og hvis du finner at en er slik, kall ham til deg og diskuter med ham om ting han ikke kjenner din mening om, og da vil du få rede på om han har det i seg som behøves, for kanskje oppfyller han ikke dette, men denne typen finnes kanskje i en annen. Og hvis han ikke svarer til denne beskrivelsen, la ham i det minste være en trofast og rettferdig budbringer, som ikke legger til noe eller trekker fra noe til oppdraget sitt, og la ham være nøye med å utføre ditt oppdrag, og forstår det han hører når han får svar. Men hvis du finner at han ikke er slik, la ham likevel være en trofast bærer av brev fra deg til den de sendes til, og som tar med svar og bringer det tilbake. Men hvis om en av dine sendebud avgjør at han tenker på og er opptatt av å skaffe og samle penger på stedene han sendes til, vis ham helt fra deg, for å sende ham har du ikke nytte av.
Du skal heller ikke sende et sendebud som liker vin og blir full, for når sendebud kommer til perserne nøder de ham til å drikke vin i mengder, og hvis han drikker uten mål forstår de at sjefen hans var mindre forstandig. Vokt deg for å sende hovmesteren din som sendebud, og mist ham heller ikke av syne, for det er undergangen for riket ditt. Jeg har altså lagt fram for deg egenskapene hos dine sendebud og deres fortrinn og ulemper, og hvordan du velger dem ut, og hvordan du ser om de er utro eller pålitelige. Hvis det blir klart at et sendebud ikke er slik, men higer etter gaver og bestikkelser, og sviker deg i oppdraget du har gitt ham, og han avsløres som uegnet til din tjeneste, setter jeg ingen grense for straffen du gir eller utsetter ham for.
