Ny grammatikk: alfabetisk oversikt
4. deklinasjon
5. deklinasjon*
Absolutt ablativ*
Adjektiv som styrer kasus*
Avhengig spørresetning*
Betingelseskonstruksjoner *
Forbud*
Futurum exactum*
Gerundiv*
Konjunktiv i relativsetning*
Leddsetning med subjunksjonen quod i stedet for akkusativ med infinitiv*
Perfektum konjunktiv*
Verb som styrer dativ, genitiv og ablativ*
Betingelseskonstruksjoner (kap 1)
En betingelseskonstruksjon er en syntaktisk konstruksjon.
Den har to hoveddeler: en betingelse, og en følge av betingelsen.
Betingelsen er en leddsetning innledet av subjunksjonen ‘hvis’ eller tilsvarende.
Følgen er en hovedsetning.
For eksempel: Hvis det regner, tar jeg bilen. Hvis det regner: betingelse uttrykt med leddsetning. tar jeg bilen: følge uttrykt med hovedsetning. I latin er subjunksjonen vanligvis si, ‘hvis’. Det skilles mellom fire idealtyper for betingelseskontruksjon.
1. Den første av disse har indikativ (presens, perfektum, eller annen tid) i begge setninger.
2.-4. De tre andre har konjunktiv i begge setninger, og enten presens, imperfektum eller pluskvamperfektum. Det dreier seg altså om idealtyper, og noen betingelseskonstruksjoner kombinerer eller varierer typene.
Eksempel på idealtypene:
1. Si sitio, bibo. (indikativ, Hvis jeg er tørst, drikker jeg.
2. Si sitiam, bibam. (presens konjunktiv, «potensial betingelseskonstruksjon»: et mulig tilfelle nå eller senere). Hvis jeg blir tørst, vil jeg drikke.
3. Si sitirem, biberem. (imperfektum konjunktiv, «irreal betingelseskonstruksjon i nåtid»: et kontrafaktisk tilfelle i nåtid). Hvis jeg var tørst, drakk jeg.
4. Si sitivissem, bibissem. (pluskvamperfektum konjunktiv, «irreal betingelseskonstruksjon i fortid»: et kontrafaktisk tilfelle i fortid). Hvis jeg hadde vært tørst, ville jeg ha drukket.
Oversett til norsk: Si sitimus, bibimus. Si sitiamus, bibamus. Si sitiremus, biberemus. Si sitivissemus, bibissemus. Si vis, cano. Si velis, canam. Si velles, canerem. Si voluisses, cecinissem.
Oversett til latin:Hvis han er syk, kaller han på legen. (aegroto 1 jeg er syk; medicus, i m lege)Hvis han blir syk, vil han kalle på legen. Hvis han var syk, kalte han på legen. Hvis han hadde vært syk, hadde han kalt på legen.
Perfektum konjunktiv
Perfektum konjunktiv aktiv: amaverim, -s osv.
Perfektum konjunktiv passiv: amatus, a, um sim, sis osv.
Perfektum konjunktiv brukes, blant annet, i varianter av betingelseskonstruksjoner.
Adjektiv som styrer kasus
Noen adjektiv styrer kasus. For eksempel styrer plenus,a,um «full» ablativ eller genitiv.
«Skipet er fullt av mennesker» kan hete: Navis plena est hominibus.
Eller: Navis plena est hominum.
5. deklinasjon
dies, ei m dag (NB, substantivet dies er noen ganger hunkjønn)
res, ei f ting
spes, ei f håp
Verb som styrer dativ, genitiv og ablativ (kap 2)
Vi vet at latinske verb som betyr ‘være, bli, hete, synes, kalles’ tar subjektspredikativ i nominativ.
Og transitive latinske verb tar direkte objekt i akkusativ.
Men enkeltstående latinske verb tar også andre kasus: dativ, genitiv eller ablativ.
Eksempel på dativ: Jeg liker deg.
Mihi places. («Du behager meg.») Jeg stoler på deg.
Tibi credo.
Verbene ‘å behage’ og ‘stole på’ tar dativ.
placeo 2 placui placitum behage
credo 3 credidi creditum stole på
Eksempel på verb som tar ablativ:Vi bruker salt.
Romerne bruker parfyme. (parfyme: odores, um m pl)
Romerne brukte parfyme i vinen. Sale utimur.
Romani odoribus utuntur.
Romani odoribus in vino usi sunt.
Verbet ‘å bruke’ tar altså ablativ. Det samme gjør verbet ‘å tjenestegjøre’.
Begge disse verbene er deponente:
utor 3 DEP usus bruke
fungor 3 DEP functus tjenestegjøre
Til norsk: Romani equis usi sunt. Munere functus sum.
Til latin: Vår tids mennesker bruker mye salt.
Gamle menn bruker stokk. (senex,is m gammel mann; baculus,i m stokk)
4. deklinasjon
domus, us f hus, hjem
4. deklinasjon har mange verbalsubstantiver, det vil si substantiver som er avledet av verb og som uttrykker en handling: sensus, us m sans
Absolutt ablativ
Absolutt ablativ er en syntaktisk konstruksjon. Den har to hoveddeler.
Den ene av disse er et substantiv eller pronomen (eller en substantiv- eller pronomenfrase).
Den andre er et partisipp (enten perfektum eller presens). Absolutt ablativ oversettes med norsk adverbiell leddsetning eller hovedsetning. Når den oversettes med adverbiell leddsetning, må norsk subjunksjon velges ut fra en fortolkning.
For eksempel: ‘da’ eller ‘mens’ hvis du fortolker som ADV om tid, ‘hvis’ hvis du fortolker som ADV om betingelse, ‘fordi’ hvis du fortolker som ADV om årsak, ‘selv om’ hvis du fortolker som ADV om innrømmelse.
Eksempel på absolutt ablativ:
libris lectis examen praestiti. Da bøkene var lest, besto jeg eksamen. («Bøkene lest, besto jeg eksamen.») libris lectis: er en absolutt ablativ. libris: liber, bri m bok i abl pl. lectis: perfektum partisipp av lego 3 legi lectus,a,um lese i abl m pl (samsvarsbøyd med libris).
nobis studentibus examina octo horarum fuerunt. Mens vi studerte, var det åtte timers eksamener. («Vi studerende, var det åtte timers eksamener.») nobis studentibus: er en absolutt ablativ. nobis: abl pl av pers. pron. ego / nos. studentibus: presens partisipp av studeo 2 studui studere i abl m/f pl (samsvarsbøyd med nobis).
Oversett til norsk: libro lecto ex bibliotheca exii.libro scripto scriba stylum posuit. (scriba,ae m skriver; stylus, i m penn)libris scriptis scribae stylos posuerunt.me dormiente servus laborat.nobis dormientibus servi laborant.nobis dormientibus servi laboraverunt.
Oversett til latin:Da arbeidet var gjort, sov slaven. Da arbeidene var gjort, sov slavene.Mens herrene sover, arbeider slavene.Selv om arbeidet ikke er gjort, sover slaven.
Forbud (kap 4)
Påbud på latin uttrykkes med imperativ.
Forbud uttrykkes på en av to måter: ne + perfektum konjunktiv
eller noli / nolite + infinitiv
For eksempel: Ikke rør deg! Ne te moveris Noli te movere. Ikke rør! Ne tetigeris! Noli tangere!
Konjunktiv i relativsetning (kap 5)
Relativsetninger i latin har vanligvis modus indikativ.
Men de kan også ha konjunktiv, for å uttrykke (blant annet) hensikt.
Oversett: ‘som skal / skulle + infinitiv.’
For eksempel: Romerne søker villdyr, som skal slåss i sirkus.
Romerne sender soldater, som skal vinne krigen. Romani bestias quaerunt, quae in circo pugnent.
Romani milites mittunt, qui bellum vincant.
Til norsk: amicos volumus, qui vitam nostram iucundam reddant.
Til latin:Vi søker en lærer for sønnen vår, som skal lære ham det latinske språket.
Vi sender en speider, som skal utforske stedene. (investigo 1 utforske)
Futurum exactum (kap 8)
Futurum exactum aktiv: amavero, -eris osv.
Futurum exactum passiv: amatus, a, um ero, erit osv.
En måte å bruke futurum exactum er slik: Når jeg har gjort jobben ferdig, kommer jeg til å ta ferie. Hvis jeg har gjort jobben ferdig, kommer jeg til å ta ferie.
Cum opus perfecero, ferias agam. Si opus perfecero, ferias agam.
Furutum exactum brukes altså i en adverbiell leddsetning om tid eller betingelse som uttrykker en handling som er en forutsetning for en annen.
Denne andre handlingen uttrykkes i en hovedsetning med vanlig futurum. Futurum exactums form i aktiv er lik formen i perfektum konjunktiv aktiv, bortsett fra i 1 p sg, der formene er –ero (futurum exactum), -erim (perfektum konjunktiv aktiv).
Til norsk: Cum exercitia confecerimus, requiescemus.
Til latin: Hvis jeg spiser mer enn nok, vil jeg få vondt i magen. (mer enn nok: plus quam satis, «magen gjør meg vondt»: mihi dolet venter; doleo 2 dolui gjøre vondt)
Gerundiv (kap 9)
Gerundiv er en infinitt verbform. Gerundiv minner om gerundium i navn, og også form og bruksmåte. Men den har flere bøyningsformer og flere oversettelsesmuligheter enn gerundium.
Gerundivs former:
amandus, a, um å elske, kjærlighet, elskverdig
videndus, a,um å se, syn, severdig
Gerundiv bøyes som et adjektiv etter 1. og 2. deklinasjon. I motsetning til gerundium har den dermed bøyningsformer i begge tall og alle kjønn og kasus.Vi ser på to måter å bruke gerundiv.
Den første:
håp om å ta premie - spes praemii capiendi
håp om å ta premier - spes praemiorum capiendorum
plan om å invitere en venninne - consilium amicae vocandae
plan om å invitere venninner - consilium amicarum vocandarum
jeg drar til Italia for å besøke steder - ad Italiam eo ad locos visendos
I denne måten å bruke gerundiv er gerundiv attributt til et hovedord og oversettes med infinitiv. praemii capiendi: praemii er gen sg av praemium, i n premie. capiendi er gerundiv av capio 3 cepi captus,a,um å ta, samsvarsbøyd med praemii i gen n sg. spes praemii capiendi: en substantivfrase. praemii capiendi: en substantivfrase inne i substantivfrasen som er attributt til hovedordet spes.
Den andre måten å bruke gerundiv:
Begrene bør fylles. - Pocula implenda sunt.
Vennen bør inviteres - Amici vocandi sunt.
I denne måten å bruke gerundiv er gerundiv subjektspredikativ og oversettes,
sammen med verbet esse, med uttrykket «bør …s» eller tilsvarende.
Til norsk:
spes victoriae vincendae
consilium belli faciendi
ad Norvegiam imus ad naturam visendam
amici colendi sunt (colo 3 passe på)
parentes colendi sunt
Til latin:
håp om å finne en venn (invenio 4 finne)
håp om å finne venner
plan om å skrive en bok
plan om å skrive bøker
vi drar til Norge for å besøke venner
vi drar til Norge for å besøke venninner
lover bør respekteres (observo 1 respektere)
en lov bør respekteres
Leddsetning med subjunksjonen quod i stedet for akkusativ med infinitiv (kap 10)
I klassisk latin brukes som regel konstruksjonen akkusativ med infinitiv i omgivelser der vi på norsk bruker en ‘at-setning’, det vil si en leddsetning med subjunksjonen at.
For eksempel: Vi vet at romerne holder slaver. Scimus Romanos servos habere.
I middelalderlatinske tekster brukes akkusativ med infinitiv, men også noe tilsvarende en norsk at-setning. Den latinske subjunksjonen er quod, og leddsetningen kan ha indikativ eller konjunktiv, uten noen forskjell i betydning.
Vi vet at romerne holder slaver.
Scimus Romanos servos habere.
Eller Scimus quod Romani servos habent.
Eller Scimus quod Romani servos habeant.
Til norsk: Video quod sol splendet.
Til latin (3 muligheter): Jeg ser at sola skinner. Jeg vet at hester løper.
Avhengig spørresetning (kap 11)
Avhengig spørresetning er en leddsetning, vanligvis med syntaktisk funksjon DO. Subjunksjon i leddsetningen er et spørreord, for eksempel quis, ‘hvem’, eller ubi, ‘hvor’, og leddsetningens V skal være i konjunktiv. Når du oversetter til norsk, kan konjunktiven oversettes som indikativ, siden spørreordet viser at det dreier seg om en avhengig spørresetning.
For eksempel:
Me rogas quota hora sit. - Du spør meg hva klokka er.
Scimus quis veniat. - Vi vet hvem som kommer.
Det litt kinkige med avhengig spørresetning er at hovedsetningen den inngår i ikke er et spørsmål. For å finne ut om en leddsetning er en avhengig spørresetning eller noe annet (for eksempel en relativsetning), er det nyttig å spørre: Kan den aktuelle leddsetningen tenkes som et selvstendig spørsmål?
I eksemplene over kan den det: Hva er klokka? Hvem er det som kommer? Dette er selvstendige spørsmål, og leddsetningene hva klokka er og hvem som kommer er derfor avhengige spørresetninger.
Setningene over oversatt til latin:
Til norsk: Imperator scit quis miles sit. Imperator rogat ubi milites sint.
Til latin: Vi spør hvor du bor. De spør hvor vi bor. Hvor bor dere?
